Tanker for 2017

Av Fjordman

I 2007 skrev jeg en artikkel om europeisk kunst, om Louvre i Paris, Rijksmuseum i Amsterdam, National Gallery i London og Michelangelos malerier i Det sixtinske kapell i Roma. Jeg fryktet da at hvis muslimsk innvandring fortsetter kan Europas uvurderlige kunstskatter en dag lide samme skjebne som Buddha-statuene i Bamiyan, Afghanistan.[i] De ble ødelagt av islamske Taliban i 2001.

Den 3. februar 2017 forsøkte en mann å utføre et terrorangrep ved Louvre-museet i Paris. Han ropte “Allahu akbar!” og gikk til angrep med machete før han ble skutt og såret av franske soldater som voktet museet. Flere rapporter sier at den muslimske mannen, en egyptisk turist, hadde med seg maling.[ii] Det er nærliggende å tro at han ville bruke malingen til å fysisk skade noen av de verdensberømte maleriene i Louvre.

Heldigvis ble dette angrepet stoppet, men det vil sannsynligvis komme flere. Det har vært en rekke tilfeller, fra Italia til Tyskland, hvor muslimske innvandrere har angrepet kirker eller statuer.[iii]

Det er også grunn til å reflektere over at det nå behøves soldater til å beskytte europeiske museer mot muslimske terrorangrep. Slik var det ikke 30 år tidligere. Hvordan vil Europa se ut om 30 år?

Den offisielle begrunnelsen muslimer gir på hvorfor personer som ikke er muslimer ikke har lov til å besøke byene Mekka og Medina er fordi de kan skade islamske hellige steder. Muslimer selv har derimot ødelagt utallige kristne kirker, buddhistiske klostre og hinduistiske templer på flere kontinenter i over tusen år.

Denne systematiske muslimske vandalismen har fortsatt helt til i dag med greske klostre på Kypros og serbiske kirker i Kosovo.[iv] Bør ikke vi, basert på 1400 års negativ erfaring, ha rett til å holde muslimer unna våre kulturskatter?

David Engels er en historiker fra Det frie universitetet i Brussel, Belgia. Han advarer i 2017 om at borgerkrig nå er blitt uunngåelig i Europa. Han sammenligner dagens situasjon med Den romerske republikkens kollaps på Julius Cæsars tid. Engels tror at innen 20 til 30 år vil deler av Europa befinne seg i en autoritær tilstand, etter en fase preget av forfall og indre strid.

Jeg forventer en borgerkrig som vil tvinge frem en fundamental sosial og politisk reformasjon i Europa, enten vi liker det eller ikke, etter eksempel av den råtnende Romerske republikken i det første århundre f.Kr.”[v]

Mange faktorer bidrar til dette, inkludert nedgangen av tradisjonell kultur og utbredt kriminalitet. Han peker også på den store splittelsen mellom de herskende elitene og politiske bevegelser som forsøker å gi vanlige folk innflytelse. De store folkevandringene er en viktig del av dette kaoset, men ikke den eneste faktoren.

Historikeren mener at Europa i vår tidsalder er preget av en merkelig blanding av arroganse og selvhat, materialisme og dårlig samvittighet. Selv om David Engels tror at borgerkrig er uunngåelig vil denne sannsynligvis ikke ta form av konvensjonell krigføring. I stedet vil krigen manifestere seg ved at større områder dominert av nye innvandrere vil falle utenfor myndighetenes kontroll.

Noen vil hevde at en slags kollaps også kan komme tidligere enn dette. Tegn til et sammenbrudd er allerede synlige i blant annet Frankrike, Belgia, Tyskland og Sverige. Hendelser i ett land kan også få en dominoeffekt som sprer seg til andre vestlige land.

Den amerikanske statsviteren Samuel P. Huntington skrev i 1993 en berømt artikkel om sivilisasjonenes sammenstøt (“the clash of civilizations.”)[vi] Huntington spådde kulturenes gjenkomst i verdenspolitikken, og påpekte islams blodige grenser mot andre kulturer. Disse blodige islamske konfrontasjonene blir nå direkte importert til vestlige byer.

Noen av hans spådommer har vist seg å være korrekt. Huntington undervurderte derimot hvor stor den kulturelle og ideologiske splittelsen ville bli internt i den vestlige verden.

Det er for tidlig å si hva slags langsiktig effekt Donald Trump vil ha som president. Etter bare noen uker som leder i USA har han endret debattklimaet i den vestlige verden.

Selv ikke Ronald Reagan møtte så mye hat som Trump da han ble valgt som amerikansk president. Venstreorienterte grupper har skapt voldelige demonstrasjoner i protest mot president Trumps forsøk på å begrense innvandring fra visse muslimske land.[vii]

Tyske Der Spiegel, Europas største nyhetsmagasin, publiserte på sin forside i februar 2017 en blodig tegning av president Trump som halshugger Frihetsgudinnen.[viii] Trump ligner her på en jihadist fra Den islamske staten (IS). Ironisk nok har den tyske regjeringen, representert ved Angela Merkels parti og sosialdemokratene (SPD), importert islamske jihadister til Tyskland.

Politikere som den tyske sosialdemokraten Martin Schulz, tidligere leder for EU-parlamentet, har tatt avstand fra Trump.[ix] Politiske ledere selv i Frankrike, som er under unntakstilstand på grunn av islamsk terror, er uenige med Trump. Norges statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende sier at vi ikke må diskriminere.[x] Hvorfor ikke?

Din kropp har et immunforsvar for å overleve. Oppgaven til immunforsvaret er å holde ute og bekjempe det som ikke hører hjemme i en sunn kropp. Det skal med andre ord diskriminere. Hvis ditt immunforsvar ikke lenger gjør dette så vil du dø. Dette gjelder for individer, men det gjelder også for nasjoner og sivilisasjoner.

Politiske ledere skal diskriminere mot og holde ute trusler mot deres folk. Det er ikke bare deres rett å gjøre dette. Det er deres plikt. Hvis Angela Merkel, Erna Solberg og andre statsledere ikke kan eller vil gjøre sin plikt til å holde trusler ute fra sitt land er de uskikket til å være statsledere. De bør trekke seg fra sin stilling.

Det hevdes å være en “konspirasjonsteori” hvis man sier at vestlige ledere støtter islamisering. Hvis man ser på reaksjonene som utløses av selv moderate begrensninger på muslimsk innvandring viser derimot vestlige ledere og massemedier dette helt åpent. De reagerer med forferdelse og avsky på ethvert forslag om å begrense eller stoppe muslimsk innvandring.

Flere mennesker som praktiserer islam betyr mer islamisering. De som støtter fortsatt muslimsk innvandring støtter dermed islamisering. Så enkelt er det faktisk. Fra dette må man konkludere at medier over hele den vestlige verden, og svært mange politiske ledere, aktivt støtter fortsatt islamisering av sine egne samfunn.

De herskende elitene i EU og Vest-Europa er fanatikere som overhodet ikke tar vare på de langsiktige interessene til sitt eget folk. Tvert imot er de ofte aktivt fiendtlig innstilte overfor sin egen nasjon og kultur. De støtter åpne grenser og masseinnvandring uansett hvor store økonomiske, sosiale og kulturelle omkostninger dette har for deres egne land.

Jeg har beskrevet en ideologisk borgerkrig som pågår i hele den vestlige verden mellom globalister og nasjonalister. Reaksjonene på Donald Trump som USAs president kan antyde at noen av globalistene er villige til å ta denne kampen over til en fysisk krig i gatene.

Her følger et sitat fra min bok Vitne til vanvidd, skrevet i 2015.

Både nasjonalkonservative og markedsliberalister klassifiseres som en del av høyresiden, men deres syn på innvandring kan være svært forskjellig. Kanskje trenger vi et nytt politisk vokabular. Kanskje går ikke det viktigste skillet i dag mellom høyre og venstre, men snarere mellom de som legger vekt på nasjonen og de som ikke gjør det.

Mye av den politiske venstresiden og deler av den såkalte høyresiden er langt på vei enige om at mennesket er homo economicus, det økonomiske menneske, summen av sin verdi som arbeider og konsument. Disse gruppene ser på våre land nesten som en tom bolle som skal fylles med shopping og menneskerettigheter.

Politiske partier på venstresiden kan tjene på innvandring fra lavt utviklede land fordi disse innvandrerne i stor grad stemmer på venstrepartier. En del bedrifter kan oppnå kortsiktig økonomisk gevinst ved import av billig arbeidskraft som presser lønningene ned.

Denne uhellige alliansen styrer vår innvandringspolitikk. Til sammen utgjør den en lammende konsensus av globalister som langt på vei overkjører folkeviljen om innvandring. Utopiene har for lengst drept all vilje til realisme og rasjonell tenkning.

De som fokuserer på nasjonen vil avvise påstander om at masseinnvandringen skal fortsette fordi den er bra for økonomien. For det første er dette løgn. Det er godt dokumentert at ikke-vestlig innvandring er en stor økonomisk byrde for vårt samfunn. For det andre er det ikke bra for nasjonen at vi blir fortrengt av andre folkeslag i vårt eget land. Nasjonens langsiktige interesser skal prioriteres først. Det er bare sunn fornuft.

Det foregår en intern ideologisk kamp over store deler av Europa. På den ene siden har vi globalister. De mener at vi nå lever i en global tidsalder der oppløsning av nasjonalstater er både positivt og uunngåelig. Kritikere vil hevde at dette minner litt om teorien om at et kommunistisk samfunn var både positivt og uunngåelig. Denne tanken viste seg å være feilaktig og svært skadelig.

På den andre siden har vi de som føler en sterk tilknytning til sitt tradisjonelle samfunn. Man kunne kanskje kalle dem nasjonalister, ettersom de ofte legger vekt på den positive betydningen av nasjonalstater. Man kan derimot minst like gjerne kalle dem tradisjonalister, ettersom de fortsatt føler en sterk tilknytning til sin kulturelle identitet og til sine tradisjoner.

Globalister dominerer på venstresiden. Tradisjonalister står sterkest på det som ofte blir kalt den politiske høyresiden. Det finnes derimot mange globalister også på høyresiden, som ønsker fri global flyt av kapital, varer og mennesker. Den tradisjonelle høyre-venstreaksen har redusert forklaringskraft i dagens virkelighet.

Å definere seg som nasjonalist eller tradisjonalist behøver ikke medføre at man utelukkende fokuserer på sin egen nasjon. Som nordmann er det naturlig for meg å ha et spesielt fokus på Norge og de nordiske landene. Jeg ser derimot ofte på et større perspektiv for Europa og hele den vestlige verden. Til slutt ser jeg også på islamsk jihad som en global trussel. Dette er grunnen til at jeg skriver mye på verdensspråket engelsk.

En tradisjonalist betrakter det derimot ikke som ønskelig å oppløse sin nasjonalstat. Han ser det som logisk og etisk riktig å prioritere sitt eget folk først. Dette betyr ikke at du ikke kan hjelpe andre nasjoner eller samarbeide med dem. Det betyr derimot at du ikke ønsker å påføre ditt eget folk skader gjennom å hjelpe andre folkeslag.

Globalister har dominert vestlige samfunn i mange år fordi de har en dominerende posisjon i overnasjonale organisasjoner, i massemediene og i mange akademiske miljøer. Dette har gitt dem en maktposisjon til å stigmatisere, tie ihjel, fryse ut, latterliggjøre eller rettsforfølge personer som ikke er globalister.

Kampen mellom globalister og tradisjonalister skjer ikke mellom land. Den pågår internt i alle vestlige land samtidig og foregår på alle samfunnsnivåer. Tragisk nok kan denne spliden også gå tvers igjennom familier.

Globalistene innehar fremdeles mange maktposisjoner, men deres kontroll over vestlige samfunn er ikke like sterk som før. Problemene som følger med åpne grenser er blitt så store at det er vanskelig å skyve dem under teppet. Medienes propaganda virker ikke like godt som før. Folk kan se at noe er galt.

Dessverre er også mange tradisjoner delvis blitt brutt ned. Noen mennesker føler seg ikke lenger som del av et nasjonalt fellesskap, og har ikke noen større tidshorisont enn å se likegyldige underholdningsprogrammer på TV. Altfor mange mennesker fortsetter blindt å stemme på politiske partier som skader deres land. Globalister har lenge betraktet tradisjonalister i beste fall som dumme og uopplyste, i verste fall som rasistiske og onde.

Tradisjonalister og nasjonalister har mest betraktet globalister som naive. Dette er i ferd med å endre seg. Flere mennesker ser sitt
lokalsamfunn bli ødelagt. De er sintere enn for 20 år siden. Frontene hardner til. Personer som tidligere betraktet globalister som naive ser nå på dem som i beste fall dypt uansvarlige mennesker, i verste fall som landssvikere.

Globalister og tradisjonalister samtaler dårlig, og betrakter hverandre i stigende grad som onde. Dersom denne polariseringen fortsetter å vokse kan den rive vestlige samfunn i stykker. De interne motsetningene er alt ganske store i land som Sverige, Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

Den viktigste faktoren som skjerper motsetningene i Europa er masseinnvandringen, spesielt fra Midtøsten og Afrika. Globalister pisker europeere med dårlig samvittighet dersom de nøler med å ta imot hundretusenvis av illegale innvandrere. Tradisjonalister vil påpeke at dette er en falsk humanitet, en form for galskap eller ondskap forkledt som godhet. En moral som sier at du skal bidra til å bryte ned ditt eget land er en falsk og farlig moral. I globalismens og multikulturalismens tidsalder er det denne falske moralen som hersker i Vesten.

Kostnadene ved innvandringen er viktige, men det aller verste er ting man ikke kan sette en prislapp på: Tap av trygghet og frihet, tap av kulturell identitet og til sist kanskje tap av hjemland. Man bør ikke romantisere at et folk blir gjort om til et mindretall i landområder de tidligere kontrollerte. I de fleste tilfeller i historien har dette vært en katastrofe som medførte store lidelser for gruppene som tapte sitt gamle territorium. De nyankomne folkegruppene betrakter de fortrengte med dårlig skjult forakt som et beseiret folk. Ofte gir denne forakten voldelige utslag. Vår tids Europa vil neppe være et unntak.

Trakasseringen innfødte europeere kan oppleve i innvandrerdominerte områder i Vest-Europa tyder på at det samme ubehagelige mønsteret vil gjenta seg her.

De som støtter dagens masseinnvandring støtter en politikk som trolig vil påføre Europas innfødte befolkninger store personlige lidelser og kulturelle tap. Dette er ekstremt inhumant. Det illustrerer at den påståtte humanismen bak dagens innvandringspolitikk er grunnleggende falsk.

Vi ser en voksende tillitskløft internt i vestlige land. Vestlige eliter tror ikke lenger på nasjonalstater, i alle fall ikke for europeere (å støtte en nasjonalstat for palestinske muslimer ser ut til å være akseptabelt). Mange innfødte europeere er derimot fortvilte over en masseinnvandring de ikke ønsker, men føler ikke at de når frem gjennom den politiske prosessen. De kjenner seg sviktet.

Dette er potensielt sett en stor kilde til ustabilitet i årene som kommer. Politiske myndigheter må vise handlekraft og gjøre det som er nødvendig for å få innvandringen under kontroll. Så lenge de ikke gjør dette vil konfliktnivået fortsette å øke.

 

[i] https://www.brusselsjournal.com/node/2128 Why Western Art is Unique, and Why Muslim Immigration Threatens It. Fjordman, 2007-05-15 .

[ii] http://www.bbc.com/news/world-europe-38874457 Louvre attack: Injured suspect ‘refusing to speak’ to investigators. 5. februar 2017.

[iii] http://raymondibrahim.com/2015/01/17/italy-muslims-destroy-and-urinate-on-virgin-mary-statue/ Italy: Muslims Destroy and Urinate on Virgin Mary Statue. http://www.breitbart.com/london/2016/10/02/african-immigrant-arrested-vandalizing-four-churches-rome/ African Immigrant Arrested After Vandalizing Four Churches in Rome. 2 Oct 2016.

[iv] https://www.jihadwatch.org/2016/10/kosovo-muslims-turn-orthodox-christian-chapel-into-public-toilet Kosovo: Muslims turn Orthodox Christian chapel into public toilet. October 28, 2016.

[v] http://www.krone.at/welt/historiker-buergerkrieg-ist-nicht-zu-vermeiden-warnung-an-europa-story-552009 Historiker: “Bürgerkrieg ist nicht zu vermeiden” 02.02.2017. http://www.express.co.uk/news/world/763004/Europe-civil-war-European-Union-David-Engels-authoritarian-30-years-migrant-crisis Europe to CRUMBLE: Continent will face CIVIL WAR within DECADES, top historian claims. Feb 4, 2017.

[vi] https://en.wikipedia.org/wiki/Clash_of_Civilizations Clash of Civilizations

[vii] http://www.express.co.uk/news/world/763086/Trump-protest-violence-left-wing-Nazis-right-wing Liberal professor delivers vile rant urging VIOLENCE against ‘Nazi’ Trump supporters. Feb 4, 2017. http://www.reuters.com/article/us-usa-trump-inauguration-protests-idUSKBN1540J7 Violence flares in Washington during Trump inauguration. Jan 21, 2017. http://nation.foxnews.com/2017/02/01/milos-uc-berkeley-speech-cancelled-after-protests-turn-violent-smoke-bombs-smashing Breitbart Editor’s UC Berkeley Speech Cancelled After Protests Turn VIOLENT: Rioters Set Off Smoke Bombs, Smash Windows, Set Fires. February 2, 2017.

[viii] http://www.foxnews.com/world/2017/02/04/german-magazine-sparks-furor-with-cover-trump-beheading-statue-liberty.html German magazine sparks furor with cover of Trump beheading Statue of Liberty. 4. februar 2017. https://magazin.spiegel.de/SP/2017/6/ 4.2.2017.

[ix] http://www.reuters.com/article/us-germany-usa-schulz-trump-idUSKBN15G36B Germany’s Schulz calls Trump ‘un-American’, warns against lifting Russia sanctions. Jan 31, 2017.

[x] http://www.vg.no/nyheter/utenriks/boerge-brende/solberg-ut-mot-trumps-politikk-flyktninger-og-andre-mennesker-maa-behandles-likt/a/23910565/ Solberg ut mot Trumps politikk: – Flyktninger og andre mennesker må behandles likt. 29.01.2017.

 

Advertisements

Bokanmeldelse av Hege Storhaug

av Fjordman

Boka Islam. Den 11. landeplage av Hege Storhaug er blitt en bestselger mellom 2015 og 2017. Den har solgt i titusenvis av eksemplarer på norsk og er blitt oversatt til flere språk. Spesielt salget på Island har vært svært godt for et så lite land. Mottakelsen blant leserne antyder at folk ikke føler at de får sannferdig informasjon fra massemediene. Folk over hele Europa er nå dypt bekymret for masseinnvandring og islamisering.

Etablerte medier har reagert med å brennemerke Storhaugs meninger som farlige, udemokratiske og totalitære. Dette er en absurd måte å snu virkeligheten på hodet. I virkeligheten myrdes karikaturtegnere av islamske jihadister, mens islamkritikere jevnlig drapstrues i europeiske byer. Vår demokratiske styreform undermineres og uthules av udemokratiske overnasjonale organisasjoner som EU og FN.

Ordet “islam” betyr ikke fred men “underkastelse,” et totalitært konsept. De farligste totalitære bevegelsene i dagens Europa har en islamsk drakt. Islam i seg selv har klare totalitære trekk. De som promoterer totalitære bevegelser i Europa nå er dermed de som støtter muslimsk innvandring. Jihad er et konsept som er unikt for islam og gjør islam unikt farlig. Islam er ikke en vanlig religion og bør heller ikke behandles som dette.

Hege Storhaug er modig og bidrar til en meget viktig debatt. Noen av hennes forslag er fornuftige, andre er mindre fornuftige, mens noen ikke går langt nok. Hennes tanker om å kutte ut aggressive og voldelige vers fra Koranen i oversettelse er urealistiske og kan neppe gjennomføres i praksis. Det ville heller ikke gjøre noen særlig forskjell, ettersom Koranens arabiske grunntekst ikke ville endre seg ved å gjøre dette.

Storhaug er dypest sett mer journalist enn akademisk analytiker. Det er hennes svakhet, men ofte også hennes styrke. Hun skriver lettfattelig og lettlest. Storhaug er på sitt beste når hun beskriver sine mange besøk i Pakistan, eller til muslimske områder i Vest-Europa i London, Marseille eller Malmö. Hun er flink til å komme i kontakt med folk. Hun lever seg inn i deres fortellinger, og får sine lesere til å leve seg inn i deres situasjon.

Personer som støtter masseinnvandring har ofte en forestilling om at muslimer vil bli “integrert” og mer som oss etter noen år. Dette vitner om en mangelfull forståelse for islamsk mentalitet og historie. Det som skjer er det stikk motsatte.

Islamsk teologi sier at muslimer skal dominere alle andre. Dette er et påbud fra Allah. Det vi ser i praksis er at muslimer presser og truer seg til spesielle rettigheter og bruk av sharialover i vårt samfunn. De får stadig flere moskeer, islamske skoler og religiøs infrastruktur. Mange unge muslimer er mer religiøse og radikale enn den første generasjonen muslimer som innvandret til Vesten.

Den viktigste skjønnhetsfeilen i boka som trekker ned fra toppkarakter er Storhaugs insistering på å skrive om ”Mekka-islam” mot ”Medina-islam,” og ”Mekka-muslimer” mot ”Medina-muslimer.” Dette fremstår som litt umotivert. Man får inntrykk av at hun er så fortvilet over den alvorlige situasjonen at hun forsøker å skape håp.

Storhaugs skarpe skille mellom “Mekka-muslimer” og “Medina-muslimer” er ikke overbevisende. Dette er et skille som skribent Ayaan Hirsi Ali også gjør i sin bok “Heretic.” Jeg er dypt skeptisk til om det er praktisk og teologisk mulig å ignorere hele Medina-perioden i Koranen og Muhammeds personlige eksempel fra hadith.

Mekka-perioden bør snarere betraktes som et særtilfelle og et unntak. Muslimene var da tolerante utelukkende fordi de var få og ikke hadde maktmidler til å påtvinge andre sitt herredømme. Så snart Muhammed og hans muslimer fikk makt brukte de vold, trusler og drap mot andre. Som jeg forklarer i min bok Vitne til vanvidd:

Den islamske kalenderen begynner ikke med Muhammeds fødsel eller hans første religiøse forkynnelse. Den begynner heller ikke med universets skapelse. Den islamske kalenderen starter i år 622 av vår kristne kalender med Muhammeds migrasjon eller flukt (hijra) fra Mekka til byen Yathrib, som seinere ble hetende Medinat an-Nabi (Profetens by) eller bare Medina. I Medina ble Muhammed for første gang ikke kun religiøs, men også militær og politisk leder. Dette er i alle fall hva muslimene selv tror. Mange vestlige historikere tror ikke at islams tidlige historie er sannferdig fortalt.

De kapitlene i Koranen som skal stamme fra perioden i Medina er markant mer militante, intolerante og aggressive enn de som stammer fra den første perioden i Mekka. Dette utgjør et tilnærmet uløselig problem for islamsk reform fordi de seinere og voldelige kapitlene kansellerer ut de tidlige, litt mer tolerante kapitlene. Fra Medina drev Muhammeds muslimer krig mot naboer som ikke var muslimer, røvet deres eiendeler, drepte dem og tok deres kvinner som slaver. Til slutt erobret de også Mekka, og tvang andre byer til å underlegge seg islamsk herredømme. Den islamske tidsregningen startet med migrasjon, etterfulgt av jihad. Det er noe vår tids europeere bør tenke over.

Prinsippet om at nyere vers i Koranen annullerer og kansellerer ut eldre vers heter naskh, opphevelse eller overstyring. Storhaug nevner dette korrekt i sin bok.[i]

Et vanlig arabisk verb for å drepe eller myrde er qatala, rot q-t-l. Dette ordet brukes for eksempel i Koranen vers 2:216. På nettsiden koran.no står dette verset som 2:217:

“Det er foreskrevet dere å kjempe, selv om dere hater det. Men det kan være at dere hater noe, selv om det er godt for dere, og det kan være at dere elsker noe, selv om det er dårlig for dere. Allah vet, og dere vet ikke.”

Denne oversettelsen er ikke korrekt. En mer korrekt oversettelse fra arabisk er: “Det er foreskrevet dere å drepe, selv om dere hater det.”

Dette er et direkte sitat fra Koranen. Allah påbyr muslimer å drepe. Jihad har aldri vært kun selvforsvar. Jihad er også offensivt og ekspansivt, fra 600-tallet til i dag.

Sitatet står i sura 2, det lengste kapittelet i Koranen. Dette sverdverset kansellerer ut tidligere, litt mer tolerante vers i Koranen. Dette islamske budskapet om dreping blir trofast utført av jihadister som Den islamske staten (IS) i Midtøsten og Europa.

Etter at jihadister har begått mord direkte inspirert av Koranens tekst og Muhammeds personlige eksempel hevder vestlige massemedier at islamsk terrorisme ikke har noe med islam å gjøre. Dette er et absurd skuespill, med dødelige konsekvenser.

Koranen oppfordrer til hat, aggresjon og vold mot personer som ikke er muslimer. Det er også et faktum at disse hatefulle tekstene i over tusen år er blitt fulgt opp av troende muslimer i praksis med hat, aggresjon, vold og drap over store deler av verden.

Likevel blir Koranen ikke behandlet som en hatefull og farlig tekst. Hvis du er borger i et vestlig land betaler du gjennom skatt og statsstøtte for spredning av islamsk hat mot deg selv, din familie og ditt folk.

Hvis du ikke ønsker å applaudere spredning av islamsk hat og vold i ditt land er du en “islamofob.” Det gjør deg til en ond og farlig person, som muligens skal overvåkes av sikkerhetsmyndighetene.

Den fredelige perioden i Mekka er et historisk unntak. Volden og undertrykkelsen i Medina er islams kjerne.

Eksempelet fra Mekka på 600-tallet viser at muslimer kun er “tolerante” i en midlertidig fase hvor de ikke er sterke nok til å tvinge islamsk herredømme på andre. Jo mer de øker i antall og styrke, jo mer arrogante, aggressive og voldelige vil de bli. Den islamske offensiven vil fortsette, så lenge antallet muslimer i befolkningen øker.

Dette mønsteret ser vi nå i Europa, med massakren på satiremagasinet Charlie Hebdo og en rekke andre islamske terrorangrep. Vi befinner oss midt i en dødelig global bølge av jihad. Da kan vi ikke basere våre analyser på ønsketenkning. Verden har ventet i 1400 år på et moderat og fredelig islam. Det er nok.

Det Hege Storhaug skriver om islamsk teologi og kultur er stort sett korrekt, på tross av hva hennes muslimske eller islamvennlige kritikere ofte hevder. I ei bok på flere hundre sider kan man alltid finne noen detaljer å stille spørsmål ved. Jevnt over gir Storhaugs bok dessverre et sannferdig bilde av problemer Europa har importert med islamsk vold og muslimske paralellsamfunn.

Hege Storhaugs bok passer meget godt for mennesker som fremdeles tror at islam er som kristendom eller buddhisme. Hvis du ikke tror at det finnes en islamsk trussel mot Europa bør du lese denne boka. Den bør derimot leses med et lite forbehold om at hennes tro på “Mekka-islam” som et fredelig alternativ inneholder elementer av ønsketenkning.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hege-Storhaug-mener-ekstrem-islam-truer-Norge-Her-er-hennes-forslag-for-a-stoppe-det-8361627.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Dette-er-Hege-Storhaugs-forbilder-8366599.html

http://www.rights.no/2016/02/hva-er-det-de-vil-alle-de-gode/

http://www.rights.no/2016/02/kampanjen-til-aftenposten/

http://www.rights.no/2016/02/nar-de-anstendige-bekymrer-seg-for-de-uanstendiges-retorikk/

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vi-bor-ikke-folge-Hege-Storhaug-pa-vei-mot-det-totalitare-samfunn–Halvor-Moxnes-8367370.html

http://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/Hege-Storhaug-angriper-demokratiet-3875753.html

[i] Islam. Den 11. landeplage, av Hege Storhaug, hardback år 2015, 6. opplag, side 142-144 om såkalt abrogering eller overstyring.

Reaksjoner på min bok Vitne til vanvidd

Første opplag av min bok Vitne til vanvidd ble publisert i midten av desember 2015. Det er fremdeles mulig at det kan komme flere bokanmeldelser. Når det nærmer seg ett år etter utgivelse synker derimot sjansen for dette. I november 2016 er det tid for å oppsummere hvordan reaksjonene på min bok har vært så langt.

Journalist Birgitte Iversen fra nyhetsbyrået Norsk Telegrambyrå (NTB) fikk et eksemplar tilsendt som e-bok. Hun var profesjonell og gav min bok relativt balansert omtale.[1] Selv om noen tradisjonelle medier omtalte boka fikk den betydelig mer positiv mottakelse på nettbaserte alternative medier.

På nettsiden Document.no fikk min bok ganske positiv omtale av skribentene Kjell Skartveit og Per Steinar Runde.[2] Dan Odfjell har også nevnt den flere ganger. Hans Rustad og andre fra Document hjalp dessuten til med praktisk utgivelse av min bok på norsk.[3]

Forfatter Thomas Nydahl anmeldte min bok på nettsiden Snaphanen.dk. En annen svensk skribent, Julia Caesar, skrev en inngående og positiv kommentar på Snaphanen. Denne ble gjenpublisert på Avpixlat, en av Sveriges største alternative nettsider.[4] Jan Sjunnesson skrev også om min bok på den samme nettsiden.[5]

Det skapte voldsom debatt i de fleste norske medier da organisasjonen Fritt Ord i 2013 gav et stipend til min bok om 22. juli-saken. Per Edgar Kokkvold, daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, kommenterte sommeren 2013 at “Jeg har ikke sett én eneste avis som ikke har problematisert tildelingen, om det er på lederplass eller i form av kommentarer, leserinnlegg eller artikler. Flere har vært kritiske.”[6]

Jeg forventet på forhånd at noen medier ville slakte min bok, mens andre ville late som om den ikke eksisterer. Å tie noen i hjel er en meget gammel hersketeknikk. Den er enkel, men effektiv. At noen ville tie i hjel min bok var ikke uventet. Jeg må likevel inrømme at det var overraskende å se hvor mange som gjorde dette.

Store deler av maktelitene i det påstått humanitære Norge har gått meget langt i å gi meg et slags medansvar for det verste massemordet i nasjonens nyere historie. Man skulle tro at noen av disse menneskene i det minste ville føle en forpliktelse til å kommentere min versjon av saken. Slik er det åpenbart ikke. De fleste personene som kritiserte min bok før den var ferdig har overhodet ikke omtalt dens eksistens etter at den ble publisert.

Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, påpekte dette i juli 2016. “Debatten var livlig på forhånd, og spaltekilometerne i norske aviser om dette var mange, men da boka kom ut, var det bare et par-tre aviser som tok seg bryet med å komme med anmeldelser og kommentarer. Det er særdeles underlig,” mener Åmås. “Fjordman ble nærmest sidestilt med terroristen, både umiddelbart etter 22. juli og helt fram til i dag, selv om han så vidt jeg vet aldri har oppfordret til kriminelle handlinger eller voldsbruk,” sier Åmås.[7]

Man kan selvsagt gå ut ifra at massemediene er lei av Anders Behring Breivik og 22. juli. Et kort blikk på norske medier i forbindelse med 5-års markeringene for angrepene i juli 2016 viser derimot at dette ikke er riktig. Norske medier gav stor og meget utstrakt omtale til angrepene selv fem år etterpå. Ikke bare på datoen 22. juli, men til dels flere dager før og etterpå.

Anmeldereksemplarer ble sendt til nasjonale medier som NRK, men også til viktige regionale aviser utenfor Oslo: Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad. Jeg har ikke sett bokanmeldelse i noen av disse mediene.

3. mars 2016 utvekslet jeg e-post med den profilerte spaltisten Sven Egil Omdal. Da fikk jeg oppgitt en norsk adresse som et papireksemplar umiddelbart ble sendt til. 22. august 2016 var skolene begynt på igjen etter sommeren. Jeg sendte da følgende e-post til Omdal:

“Hei igjen. Det nærmer seg nå et halvt år, inklusive hele sommerferien, siden et anmeldereksemplar av min bok Vitne til vanvidd ble sendt til din oppgitte postadresse. Jeg har ikke hørt noe mer. Har du mottatt boka? Hvis ja, vil den bli anmeldt? Vennlig hilsen Peder Jensen.”

Jeg fikk raskt svar fra Omdal: “Hei, Ja, boken er mottatt og vurdert. Vi kommer ikke til å anmelde den.”

Jeg sendte e-post tilbake samme dag:

“En av de mest forhåndsomtalte bøkene i Norge på mange år, som omhandler den største nyhetssaken i landet etter andre verdenskrig, vil altså ikke bli anmeldt av dere. Hvem er ‘vi’ her? Er det bare Stavanger Aftenblad, eller også andre aviser?

Det ville være rimelig å høre en konkret begrunnelse fra deg på hvorfor min bok ikke skal anmeldes. Du synes tydeligvis at jeg er relevant, ettersom du anmeldte Simen Sætres dårlige bok om meg. Du omtalte meg da som ‘fascist.’[8] Du har sammenlignet meg med nazister og offentlig antydet at jeg har et ansvar for 77 mord.

Hvis du mener det finnes faktafeil angående navn, datoer eller sitater i teksten vil jeg gjerne vite dette. Da vil dette bli korrigert innen andre opplag av min bok kommer ut. Jeg må i så fall vite konkret hvilke feil det er snakk om, og på hvilken side de står.

Hilsen Peder Jensen.”

Denne gang fikk jeg ikke noe svar fra Omdal. Hans reaksjon er typisk for mange norske journalister. De påpeker ikke noen feil i det jeg skriver. De vil bare ikke snakke om det.

Omdal skrev i desember 2012 at jeg tilhører “Europas bukett av høyreekstremister, fascister, nynazister og voldsfantaster” som “bør ha vår uforbeholdne oppmerksomhet.”[9] I så fall er det merkelig at han ikke har en eneste kommentar til ei bok på flere hundre sider der jeg går nærmere inn på mine synspunkter.

Omdal har tidligere hevdet at jeg har “forsøkt å flykte fra ansvaret, landet og oppmerksomheten” etter 22. juli 2011.[10] Han har brukt ordet “ansvarlig” flere ganger om meg i forbindelse med Breiviks massemord. Jeg konfronterte ham på nettjenesten Twitter om hva han mente med ansvar for massemord. Han svarte ikke.

Sven Egil Omdal gir altså gjerne en navngitt person “ansvar” for 77 mord som han beviselig ikke var involvert i. Når Omdal ikke gjør dette belærer han ofte andre medier og skribenter om etikk og moral.

Ukeavisen Morgenbladet fikk også ett eksemplar. Samfunnsredaktør Lena Lindgren informerte om at et par skribenter var blitt spurt. Ingen av dem ville anmelde min bok.[11] Morgenbladet har tidligere skrevet mye om meg og 22. juli. En av deres journalister, Simen Sætre, har gitt ut bok om meg. Han gjennomførte ett av de mest groteske intervjuene i norsk historie. Sætre satt og lo av en person han anklaget for å ha bidratt til massemord.

Intervjuet som står i Sætres bok om meg er feilaktig gjengitt og publisert uten godkjennelse, tross gjentatte skriftlige protester. Dette er historieforfalskning. Det er dessuten en form for svindel overfor Cappelen Damms lesere. De har kjøpt boka i den tro at et påstått seriøst forlag overholder et minimum av etiske standarder.

Av alt jeg har gjort siden juli 2011 angrer jeg aller mest på at jeg gikk med på å møte Simen Sætre. Han er et skrekkeksempel på en uhederlig journalist, som smisker seg inn på et menneske med løgner og falske premisser og deretter driver grov personsjikane av ham lenge etterpå. Sætre er en av de falskeste og mest uærlige personene jeg noensinne har møtt. Jeg var dessuten sjokkert over hvor lavt kunnskapsnivå han hadde. Han var inkompetent. Det er en hån mot et annet menneske å opptre på den måten Sætre har opptrådt overfor meg. Boka Sætre har gitt ut om meg er tilnærmet verdiløs, og så dårlig at den aldri skulle ha blitt publisert.

Han hevder at det er uklare “gråsoner” om jeg er medansvarlig for massemord. I 2016 skriver Sætre fremdeles om mitt angivelige moralske medansvar for 77 mord at “Det er en stor gråsone der, vanskelig å dra klare konklusjoner.”[12] Min påstått seriøse biograf hevder altså at det er “vanskelig” å avgjøre om jeg er medansvarlig for massemord. Slike uhyrlige påstander om meg slynger Sætre rundt uten noen form for belegg. Simen Sætre har heller ikke kommentert innholdet i min bok, etter å ha fremsatt meget alvorlige påstander om meg i flere år.

Jeg har ikke hørt noen kommentarer til min bok fra akademikere som har vært kritiske mot meg tidligere, for eksempel Arnulf Hagen, Vidar Enebakk, Lars Gule eller Odd-Bjørn Fure. Det har også vært stille fra forfatter Anne Holt, journalist Hege Ulstein, tidligere AUF-leder Eskil Pedersen og mange andre mennesker som kritiserte boka på forhånd. Presseveteran Jahn-Otto Johansen omtalte meg som en “neandertaler” i 2013.[13] Han har ikke sagt noe etter utgivelsen.

Øyvind Strømmen har sammenlignet meg med Sayyid Qutb, ideolog bak det massemorderiske terrornettverket al-Qaida. Strømmen har ikke funnet noen feil i min bok eller skrevet noe om dens innhold. Det har vært like stille fra folk som offentlig har omtalt meg sammen med kjente nazistiske folkemordere. Dette inkluderer Tom Egil Hverven, Tore Letvik, Jon Rognlien, Kjetil Jakobsen og Hans Fredrik Dahl.

Folk som har sammenlignet meg med dømte mordere, blant annet Stian Bromark og Thorbjørn Jagland, har heller ikke skrevet noe om mine betraktninger. Personer som Terje Emberland og Tormod Utne har offentlig gått svært langt i å gi meg moralsk ansvar eller skyld for massemord. Ingen av dem har bedt om unnskyldning etterpå eller kommentert innholdet i min bok.

Journalist Lars Akerhaug påpeker i sin anmeldelse at jeg “ble tillagt et moralsk, om ikke juridisk, medansvar for terrorangrepene 22. juli.”[14] Dette har til dels fortsatt i mange år etter angrepene. 2. februar 2016 publiserte Dagbladet et tilsvar fra meg. I stedet for å bruke et bilde av meg, som de hadde, valgte avisens redaksjon å illustrere min tekst med et bilde av massemorderen Anders Behring Breivik, med billedteksten “inspirert av Fjordman.”[15] I samme avis omtalte skribent Per Fugelli meg i august 2016 som “ABBs åndelige fører.”[16]

Høsten 2016 har jeg fremdeles ikke postadresse i Norge. Jeg har derimot vært på besøk i Norge flere ganger. Jeg har også vært innom Oslo. En gang satt det flere mennesker og drakk kaffe noen meter unna meg. De trodde kanskje ikke at jeg hørte hva de sa, men det gjorde jeg. “Er det ikke Fjordman som sitter der borte?” sa den ene. “Å ja, det er han nazisten som var venn med Breivik,” svarte den andre.

Det folk sitter igjen med hvis de bare leser overskrifter i mediene er gjerne assosiasjoner snarere enn fakta. En rekke medier har i mange år fremstilt meg nesten som en siamesisk tvilling av Anders Behring Breivik. Resultatet av dette er at en del mennesker går rundt og tror at jeg var “venn” eller “kompis” med Breivik, en påviselig falsk påstand. Dette utgjør en potensiell sikkerhetstrussel som jeg er nødt til å forholde meg til.

Norges første selvmordsbomber var den muslimske innvandreren Burhan Abdule. Abdule var også sosialdemokrat, slik svært mange muslimske innvandrere er. Han er blitt avbildet smilende da han møtte sosialdemokratenes partileder, daværende statsminister Jens Stoltenberg, på Stortinget i 2010.[17] NATOs nåværende generalsekretær har altså personlig møtt en partifelle som også ble terrorist. Dette møtet skjedde attpåtil inne i landets nasjonalforsamling.

Jens Stoltenberg har en sterkere personlig tilknytning til terroristen og massemorderen Burhan Abdule enn jeg har til terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik. Norske journalister påpeker ikke dette, på tross av at det er et dokumentert faktum.

Ikke alt er negativt, heldigvis. Skribent og tidligere skuespiller Jan Hårstad holdt 30. mai 2016 et foredrag i Oslo om innvandring og islam i Europa.[18] Dette ble holdt for et overveiende venstreorientert publikum. Hårstad nevnte at jeg satt i salen. Folk klappet spontant da de hørte det. Dette kom genuint overraskende på meg. I 2011 ble jeg mer eller mindre jaget ut av Norge. Fem år seinere ble jeg applaudert av et venstreorientert norsk publikum. For første gang streifet tanken meg på at jeg kanskje en dag kan flytte tilbake til Norge.

Det har åpenbart skjedd en mental endring i løpet av disse årene. Mange er bekymret over migrantpresset og en bølge av islamske terrorangrep. Til gjengjeld ser de at Anders Behring Breivik er en svært spesiell person.

Flere mennesker har oppfordret meg til å saksøke for noen av de verste uttalelsene som har vært publisert om meg etter 22. juli. Etter det jeg er blitt fortalt er det tre års foreldelsesfrist på injuriesaker i Norge. Dette betyr at det nå er for seint å saksøke for mange av de verste sakene i mitt tilfelle.

Jeg har seriøst vurdert å saksøke for ærekrenkelse flere ganger. Seinest sommeren 2016 satt jeg og diskuterte med en norsk advokat et mulig søksmål mot Thorbjørn Jagland, tidligere statsminister og nåværende leder for Europarådet. 1. august 2013 skrev Jagland i Dagsavisen at å gi bokstøtte til meg nesten er som å gi mikrofoner til massemorderen Breivik. “Forskjellen er bare at der Fjordman skriver, handlet Breivik.”[19]

Dessverre er injuriesøksmål ofte vanskelige å vinne og innebærer en betydelig økonomisk risiko. Prosessen kan dessuten ta mye tid. Hvis man har et valg bør man helst unngå rettssystemet. Jeg har fulgt den langvarige injuriesaken i Danmark mellom professor Bent Jensen og Jørgen Dragsdahl. Slike saker krever mye krefter som kunne ha vært brukt til noe annet. Å slite ham ut i retten kan være en effektiv måte å knekke et menneske på.

Jeg har kun ett liv og vil helst ikke kaste bort enda flere dyrebare år på Anders Behring Breivik. Jeg velger derfor å publisere mine erfaringer som bok. Deretter vil jeg gå videre med mitt liv. Politikere, akademikere og journalister kan til en viss grad holdes ansvarlige ved å eksponere hva de har sagt og gjort.

Høsten 2016 publiserte Jens Stoltenberg bok om sitt liv. 1. oktober 2016 skrev redaktør Hanne Skartveit en bitende kommentar i avisen Verdens Gang (VG). Hun konkluderte med at “Jens Stoltenberg burde gått av som statsminister etter 22. juli. Når han ikke gjorde det, svekket han våre muligheter til å holde makten ansvarlig.”[20]

22.juli-kommisjonen slo i sin rapport fast at angrepet på regjeringskvartalet kunne ha vært forhindret og at gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere på Utøya. Norge hadde svak beredskap, systemer som ikke fungerte og dårlig samarbeid mellom organisasjoner. Skartveit påpeker at det er regjeringen og statsministeren som har det overordnede ansvaret for sikkerheten til landets borgere. De skal sørge for at beredskapen fungerer og at nødvendige sikkerhetstiltak er satt i verk. Denne jobben hadde Stoltenberg ikke gjort skikkelig.

Jens Stoltenberg forteller i sin bok at justisminister Knut Storberget (Ap) to dager etter 22. juli ønsket å ta sin del av ansvaret ved å gå av. Han mente at det var politiets og dermed justisministerens ansvar å forhindre terrorisme. Statsminister Stoltenberg sa absolutt nei til hans ønske. Han måtte fortsette. Da Storberget seinere fikk gå av som justisminister ble dette ikke begrunnet med ansvar for mangelfull terrorberedskap.

Som ledere av Europarådet og NATO betaler de sosialdemokratiske tidligere statsministerne Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg nesten ikke skatt.[21] De vil derimot gjerne at nordmenn og andre innfødte europeere skal betale høye skatter mens de blir aktivt fortrengt i sine historiske hjemland. Utviklingen går skremmende fort. Skribent Per Steinar Runde antyder at etniske nordmenn med dagens innvandring kan bli en minoritet i sitt eget land allerede rundt år 2060.[22]

Det skal bemerkes at Hanne Skartveit, som en av få mennesker i norske medier, holder Jens Stoltenberg personlig ansvarlig for den fundamentale sikkerhetssvikten i 2011. Journalister har derimot også makt. Dette er en mindre formalisert form for makt enn den medlemmer av regjeringen har, men det er like fullt betydelig makt. Redaktører i store aviser er viktige maktpersoner. Flere journalister har holdt meg delvis ansvarlig for handlinger begått av en annen person. Da må de i det minste kunne holdes ansvarlige for hva de selv skriver.

18. juni 2013 publiserte VG en lederartikkel om min uferdige bok. Avisen støttet bokstipendet fra Fritt Ord. Resten av lederen var derimot et eneste langt angrep på min person, med navn og bilde. Mine tekster ble avskrevet som “hatretorikk.” Det ble hevdet at jeg har “menneskefiendtlige holdninger,” “åpenbart forakter vårt samfunn” og “står for et menneskesyn som er stikk i strid med det verdigrunnlaget vår sivilisasjon hviler på.”[23]

Lederartikkelen var usignert. Mest sannsynlig ble den skrevet av Hanne Skartveit. Hun har arbeidet i VG lenge og vært politisk redaktør siden 2009. Hvis dette ikke ble skrevet av henne ble det skrevet av en svært nær medarbeider. Uansett er hun som politisk redaktør medansvarlig for det avisens politiske redaksjon publiserer.

Når de offentlig brennemerker en navngitt medborger er det rimelig å forvente at VGs redaksjon kan konkretisere nøyaktig hva det er i min bok som er “menneskefiendtlig” og ondskapsfullt. Å ikke gjøre dette utgjør en form for maktmisbruk. Hvis Hanne Skartveit med stor moralsk patos krever at den politiske makten skal stilles til ansvar for sine handlinger bør hun også stilles til ansvar for hvordan hun selv forvalter sin mediemakt. Når hun ikke gjør dette er det hykleri.

Norske myndigheters opptreden i 2011 handlet ikke bare om mangel på å ta ansvar. Det dreiet seg også om at maktmennesker dumpet ansvar og skyld på andre. Deler av min bok beskriver nettopp denne prosessen.

Nesten ett år etter publisering av første opplag har VG ikke anmeldt Vitne til vanvidd, ikke omtalt innholdet og knapt nevnt at den eksisterer. VG fikk et elektronisk eksemplar i desember 2015 og et papireksemplar tidlig i 2016.

At en avis får medlemmer av regjeringen til å skrive kronikk om ei bok som ennå ikke er ferdig, og selv skriver lederartikkel om samme bok, er svært uvanlig. At samme avis deretter ikke sier noe om innholdet i den mye omtalte boka må være tilnærmet unikt. Dette er så merkelig at avisen bør kunne gi en konkret forklaring.

Høsten 2016 kontaktet jeg VG ved politisk redaktør Hanne Skartveit og nyhetsredaktør Gard Steiro via e-post for å spørre hvorfor de ikke anmelder min bok. Skartveit svarte at “Det er svært sjelden vi anmelder samfunns – og debattbøker av denne typen.” Steiro hevdet også at avisen anmelder svært lite sakprosa. Min bok ble gitt til flere reportere og en kommentator. Ingen av dem fant visstnok noe i min tekst som er av offentlig interesse.[24]

Det er positivt at de svarte. Jeg har selvsagt aldri hevdet at en avis har juridisk plikt til å anmelde noen bok. Det har de ikke. Om VG burde ha en viss moralsk forpliktelse til å gjøre det i akkurat dette tilfellet kan man imidlertid diskutere, gitt den svært omfattende og ofte meget negative omtalen de har gitt meg i mange år.

Selv om de har flere bokanmeldelser av kriminalromaner og annen skjønnlitteratur anmelder VG også sakprosa som biografier, selvbiografier og faktaorienterte bøker om historie. Et raskt nettsøk beviser at de tidligere har publisert anmeldelser av en rekke bøker om 22. juli-saken. Det er dessuten fullt mulig å gi redaksjonell omtale som annet enn en bokanmeldelse i streng forstand. Dette har de også gjort om andre bøker.

I løpet av noen få uker i september og oktober 2016 publiserte VG blant annet bokanmeldelser av Jens Stoltenbergs selvbiografi, bloggeren Sophie Elise Isachsens selvbiografi, selvbiografien til tidligere ordfører i Bergen Trude Drevland, erfaringene til den franske journalisten Antoine Leiris, som mistet sin kone under det islamske terrorangrepet på Bataclan i Paris i november 2015, samt reiseskildringer fra Torbjørn Færøvik.

Reiseskildringer fra Sentral-Asia betraktes av VG som mer relevante enn erfaringene til en landsmann som ble beskyldt for å være medansvarlig for massemord og jaget ut av landet. VG publiserte høsten 2016 bokanmeldelse av Åsne Seierstads bok om muslimske jihadister. De anmeldte også hennes bok om 22. juli.[25]

Avisen publiserer altså anmeldelser av både bøker om 22. juli og bøker skrevet av norske bloggere. Hvis de hevder at de svært sjelden anmelder bøker av den typen jeg har gitt ut er dette påviselig ikke sant. De har publisert en lang rekke slike bokanmeldelser både før og etter utgivelsen av min bok. Når VGs redaksjon blir spurt om hvorfor de ikke vil omtale min bok reagerer de med å lyve til meg og leserne.

Redaktør Per Anders Madsen omtalte min bok i Aftenposten 12. januar 2016 på en relativt forsiktig måte.[26] Redaktør John Olav Egeland i Dagbladet publiserte 15. januar 2016 en anmeldelse av Vitne til vanvidd. Anmeldelsen var negativ, men hans avis omtalte i det minste min bok.[27]

Det finnes ingen logisk årsak til at VG skulle ha noen mindre grunn til å omtale min bok enn andre store norske aviser som Aftenposten og Dagbladet. Tvert imot. Jeg stod frem fra anonymitet i et intervju med VG 5. august 2011. I jula 2011 hadde VG et stort oppslag der de løy om innholdet av min politiforklaring.

Min bok inneholder flere hundre sider med konsentrert kritikk av en lang rekke navngitte maktpersoner i norsk politikk, medier, politi og samfunnsliv. Teksten er ekstremt godt dokumentert. VG hevder altså at ingen deler av denne boka har det aller minste interesse for norske lesere. Hvis jeg er irrelevant, hvorfor har VG da i årevis publisert en lang rekke artikler, kronikker og intervjuer som spesifikt omhandler meg og mine synspunkter?

Jeg påviser at mange vanlige påstander om 22. juli er tvilsomme eller falske, som at Anders Behring Breivik er en tilregnelig islamkritiker. Det er han ikke. VG ønsker ikke at disse mytene skal eksponeres ettersom VG er blant aktørene som aktivt har deltatt i å utvikle og promotere disse mytene.

Jeg har advart mot den islamske trusselen og islamsk terrorisme i mange år. Folk kan nå se med egne øyne på nyheter fra Europa og resten av verden at mange av mine advarsler var korrekte. VG og andre medier har fremstilt meg som en farlig ekstremist for å fremsette disse advarslene. Medienes fremstilling er falsk.

Hvis de leser min bok vil mange av deres egne lesere oppdage til sin forbauselse at de er enig i ganske mye av det jeg skriver. Ettersom VG har hevdet at personer med mine synspunkter er høyreekstremister betyr dette indirekte at VG henger ut og trakasserer en betydelig andel av sine egne lesere som ekstremister.

I desember 2015 hevdet Arbeiderpartiets muslimske nestleder Hadia Tajik at jeg sender folk i armene på terrorgruppen Den islamske staten (IS) ved å si at vestlige land må stoppe muslimsk innvandring. I samme artikkel uttalte historiker Bård Larsen, uten å ha lest min bok, at mine synspunkter går i retning av en fascistisk ideologi.[28]

Den profilerte politikeren Snorre Valen (SV) og daværende kulturminister Hadia Tajik (Ap) skrev kronikker om min bok i juni 2013, lenge før den var ferdig.[29] Både Valen og Tajik fikk min bok gratis levert på Stortinget tidlig i 2016. Ingen av dem har omtalt boka, etter å ha hatt nesten hele 2016 på å lese den. Når du som lovgiver og politisk maktperson offentlig kritiserer navngitte borgere bør du være hederlig nok til å følge opp etterpå.

I forbindelse med publisering av min bok gav jeg i slutten av 2015 et intervju med avisen Dagen ved redaktører Vebjørn Selbekk og Astrid Dalehaug Norheim.[30] Jeg tok selv lydopptak og publiserte hele intervjuet uredigert som lydfil etterpå på nettsiden Snaphanen.dk.[31] Dette gjorde jeg på grunn av mine tidligere negative erfaringer med Simen Sætre. Jeg forlangte også lydopptak da jeg gav et intervju til avisen Sunnmørsposten ved journalist Marius Rosbach og redaktør Jan Erik Røsvik tidlig i 2016.[32]

Intervjuene med Dagen og Sunnmørsposten ble noenlunde hederlig gjennomført og sitert. Det ble likevel stilt spørsmål ved om det virkelig var nødvendig for meg å forlate Norge i 2011. Ja, det var det. Jeg fikk ingen hjelp fra norske myndigheter, og meget fiendtlig behandling av både politi og presse.

I Aftenposten reflekterer redaktør Harald Stanghelle over at sangeren og filmskaperen Deeyah Khan på 1990-tallet måtte flykte fra Norge. Han synes det er “skammelig” at det norske samfunnet “lot det skje” og at denne personen “ble ikke sett på som en av oss.”[33] Stanghelle nevner ikke at Khan måtte flykte på grunn av trusler fra muslimer. Den shariastøttende muslimen Mohammad Usman Rana er fast spaltist i Aftenposten. Deeyah Khan hevder nå at muslimsk jihadisme har “veldig lite” med islam å gjøre. Jihadisme er bare meningsløs vold.[34]

Så vidt meg bekjent har Harald Stanghelle ikke omtalt min bok etter publisering. Det har heller ikke andre profilerte norske pressefolk som har kritisert meg offentlig, for eksempel Anders Giæver og Marie Simonsen.

“En av oss.” Det var tittelen Åsne Seierstad gav på sin bok om 22. juli-saken. Hvis jeg skulle gitt en alternativ tittel på min bok kunne det ha vært “Ikke en av oss.” Da jeg flyktet fra Norge sommeren 2011 var norske medier aktivt medvirkende til denne utstøtelsen, ikke bare passive tilskuere.

Kommentator Elin Ørjasæter opplevde jakten på min identitet i 2011 som intens. “Stemningen var også klar i å legge skyld på denne Fjordman, hvem han nå var, som ideologisk ansvarlig for 22. juli,” sier hun i 2016. Redaktør Gard Steiro i VG tror at min identitet før eller siden ville blitt kjent, hvis jeg ikke stod frem selv. [35]

Robert Eriksson fra Fremskrittspartiet var arbeidsminister i Erna Solbergs regjering mellom 2013 og 2015. I 2016 har han gitt ut bok om sine erfaringer. I dagene etter angrepene 22. juli 2011 trodde visstnok en rekke norske journalister fra blant annet Dagbladet, Aftenposten og TV2 at Eriksson var personen bak pseudonymet Fjordman. Dette hadde de fått flere tips om fra “anonyme, men pålitelige kilder.” Eriksson omtaler meg som morderen Breiviks “ideologiske forbilde.” Han skriver følgende i sin bok Bare gjør det:

“Det gikk kaldt nedover ryggen. Jeg ble kvalm, følte for å brekke meg. Hvordan kunne jeg, som står for det motsatte av denne avskyelige personen som var galningens forbilde, bli anklaget for noe så jævlig?…..Jeg tok anklagene så tungt at det føltes som om beina ikke kunne bære meg, at jeg skulle falle fullstendig sammen. Det er det desidert jævligste jeg noen gang har blitt konfrontert med.”[36]

Denne mannen har bakgrunn fra et høyreorientert parti med mange innvandringskritiske velgere. Han er tidligere minister, har selv erfaringer med massemediene og er forhåpentligvis minst gjennomsnittlig intelligent. Han har aldri møtt meg, og har tydeligvis lest lite eller ingenting av det jeg har skrevet.

Likevel vet han basert på avisoverskrifter at jeg er en “avskyelig” person. Jeg er så forferdelig at han blir kvalm og nesten kollapser bare ved tanken på meg. Dette sier mye om hvor kraftig demoniseringen av meg har vært.

Eksempelet illustrerer hvor ville spekulasjonene var og hvor intensiv jakten på meg var sommeren 2011. Jeg mener fremdeles at det var riktig av meg å stå frem selv under kontrollerte former, for å avslutte alle spekulasjonene. I realiteten hadde jeg ikke lenger noe valg i denne situasjonen.

Robert Erikssons bok ble gitt ut på Kagge Forlag. De var blant en rekke norske forlag, i tillegg til blant annet Cappelen Damm, som ikke ønsket å gi ut min bok Vitne til vanvidd. De har derimot ingen problemer med å gi ut bøker hvor jeg svertes og fremstilles som et “avskyelig” menneske. Per Nordanger, forlagssjef i Spartacus, hevdet til mediene at min bok var for dårlig til å bli utgitt og ikke var av offentlig interesse.[37]

Frisør Merete Hodne kom i medienes og det norske rettssystemets søkelys etter å ha avvist ei muslimsk kvinne i hijab fra sin frisørsalong. Hun betrakter hijab som et totalitært symbol. Hodne anbefaler min bok og mener at jeg bør få “millioner i erstatning” fra den norske staten.[38] Dette hadde selvsagt vært hyggelig. Realistisk sett er det derimot tvilsomt om jeg vil få noen erstatning.

Den offisielle fortellingen om 22. juli i Norge sier at terrorangrepene ble møtt med kjærlighet. Dette er i alle fall delvis en løgn. Jeg vet ikke hva det var som traff meg etter 22. juli, men kjærlighet var det definitivt ikke.

Det pågikk også en heksejakt, noe Anders Behring Breivik selv seinere innrømmet at han ønsket å skape. Jeg har snakket med andre personer som mistet jobben eller jobbmuligheter i kjølvannet av angrepene. Mediehetsen etter 22. juli rammet ganske mange mennesker som hadde drevet med innvandringskritikk. Massemediene tar derimot ikke selvkritikk på dette. De finner det åpenbart brysomt at jeg dokumenterer slike detaljer.

Skribent Olav Torheim bemerker at min bok er grundig og nesten for detaljert.[39] Det beste komplimentet jeg har fått er ei kvinne som sa at min bok vil stå seg godt som et tidsvitne, ei samtidig skildring av vanviddet i vår tid. Min bok vil derfor holde seg bedre om 20 eller 30 år enn visse andre bøker som ble utgitt etter juli 2011. Jeg var glad for å høre dette fordi jeg er en historisk interessert og delvis historisk utdannet person.

Seint i publiseringsprosessen ble det gjort en feil av en annen person. Et betydelig antall kildehenvisninger er blitt forskjøvet og har fått feil nummer. Denne bisarre feilen ble dessverre ikke oppdaget før første opplag var ferdig trykket. Jeg fant dette meget frustrerende, ettersom jeg selv hadde nedlagt et stort arbeid i å sørge for at alt skulle være så korrekt som mulig. Det er derimot ingen feil i selve hovedteksten. De fleste leser kun denne.

Alle kildene ble inkludert. De er korrekte og står i riktig rekkefølge. Det er fremdeles mulig å slå opp i kildene, bare litt mer tungvint enn det som er ideelt. Som en service til mine lesere publiserte jeg i januar 2016 absolutt alle de rundt ett tusen kildene til første opplag av Vitne til vanvidd på internett.[40] Mange av papirbøkene som er blitt solgt i første opplag har fått vedlagt en såkalt erratum-lapp som gjør oppmerksom på feilen.

Jeg har i visse tilfeller utelatt noen detaljer. Dette har jeg primært gjort for å beskytte andre personer, men noen ganger også for å beskytte min egen rett til privatliv. Det som står er derimot sant. Jeg bestemte meg tidlig for at alle utsagn i min tekst, spesielt om navngitte personer, skulle være så godt dokumentert at jeg skal kunne møte alle jeg omtaler i retten om nødvendig og vinne. Alle navn, datoer og sitater er sjekket opptil flere ganger. Denne strategien var tidkrevende, men den har betalt seg. Ingen journalister eller lesere har hittil gjort meg kjent med noen faktiske feil i min bok knyttet til navn, datoer eller sitater.

[1]http://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2016/01/10/195192868/fjordman-avviser-moralsk-medansvar-breiviks-terror Fjordman avviser moralsk medansvar for Breiviks terror. NTB ved Birgitte Iversen, 10.01.2016.

[2] https://www.document.no/2016/01/19/vitne-til-vanvidd-2/ Vitne til vanvidd. 19. januar 2016 av Kjell Skartveit. https://www.document.no/2016/02/21/vitne-til-vanvidd/ Vitne til vanvidd. 21. februar 2016 av Per Steinar Runde.

[3] https://www.document.no/2015/12/15/fair-play-document-sorger-for-at-fjordmans-bok-kan-selges-i-norge/ Fair play: Document sørger for at Fjordmans bok kan selges i Norge. Hans Rustad, 15. desember 2015.

[4] http://snaphanen.dk/2016/03/06/sondagskronika-syndabocken/ Söndagskrönika: Syndabocken. 6/3-16. http://avpixlat.info/2016/03/09/julia-caesars-sondagskronika-syndabocken/ Julia Caesars Söndagskrönika: Syndabocken. 2016-03-09.

[5] http://avpixlat.info/2016/08/25/dissidenter-iv/ Dissidenter IV. 2016-08-25.

[6] http://www.vg.no/nyheter/innenriks/terrorangrepet-22-juli-politikk-og-samfunn/jagland-refser-norsk-presse-for-fjordman-stoette/a/10105677/ Jagland refser norsk presse for Fjordman-støtte. 01.08.2013.

[7] http://www.dagsavisen.no/helg-nye-inntrykk/reportasjer/hvor-ble-det-av-kjerligheten-1.753379 Hvor ble det av kjærligheten? 15. juli 2016.

[8] http://www.aftenbladet.no/meninger/Den-vennlige-fascisten-477902b.html Den vennlige fascisten. 17.apr.2013.

[9] http://www.aftenbladet.no/meninger/Masken-revet-av-Fjordman-433250b.html Masken revet av Fjordman. 10.des.2012.

[10] http://www.aftenbladet.no/meninger/Den-vennlige-fascisten-477902b.html Den vennlige fascisten. 17.apr.2013.

[11] E-post fra Lena Lindgren til meg, 29, august 2016.

[12] https://www.minervanett.no/jakten-pa-fjordman/ Jakten på Fjordman. 26.01.2016.

[13] http://www.vl.no/2.615/uenige-om-fjordman-stotte-men-samlet-i-uro-over-ytre-hoyre-1.20852 Uenige om Fjordman-støtte, men samlet i uro over ytre høyre. 23. juni 2013.

[14] https://www.minervanett.no/fjordmans-ideologiske-univers/ Fjordmans ideologiske univers 26.01.2016.

[15] http://www.dagbladet.no/2016/02/02/kultur/debatt/meninger/kronikk/fjordman/42973613/ Fjordman svarer på kritikken. 2. feb 2016.

[16] http://www.dagbladet.no/kultur/hege-storhaug-i-seg-selv-er-ingen-fare-det-uhyggelige-er-at-hennes-gale-sang-far-et-kor/60681342 Hege Storhaug i seg selv er ingen fare. Det uhyggelige er at hennes gale sang får et kor. 18. august 2016.

[17] https://www.nrk.no/norge/norges-forste-selvmordsbomber-1.11947949 Her er Norges første selvmordsbomber. 25.09.2014.

[18] Jan Hårstad holdt foredrag over temaet Europeisk skjebnetid. I Antropos Bokhandel, Oslo, 30. mai 2016.

[19] http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/misforst%C3%A5tt-liberalisme-1.451211 Misforstått liberalisme. 01-08-2013.

[20] http://www.vg.no/nyheter/meninger/jens-stoltenberg/jens-burde-gaatt-av/a/23808680/ Jens burde gått av. 01.10.2016.

[21] http://www.nettavisen.no/na24/skatteekspert-fnyser-av-stoltenbergs-og-jaglands-nullskatt—skatteadel/3423272727.html Skatteekspert fnyser av Stoltenbergs og Jaglands nullskatt: – Skatteadel. 15. oktober 2016.

[22] http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat6/thread11661131/#post_11661131 Nordmenn i mindretal før 2060? 28. sept 2016.

[23] http://www.vg.no/nyheter/meninger/vg-mener-demokratiet-vaart-taaler-fjordman/a/10111205/ VG mener: Demokratiet vårt tåler Fjordman. 18.06.2013.

[24] Utveksling av e-poster mellom meg og VG-redaktører Hanne Skartveit og Gard Steiro, 5. september til 4. oktober 2016.

[25] http://www.vg.no/rampelys/bok/jens-stoltenberg/jens-stoltenbergs-biografi-hoeyst-lesverdig/a/23808657/ Jens Stoltenbergs biografi: Høyst lesverdig. 30.09.2016. http://www.vg.no/rampelys/bok/sophie-elise/bokanmeldelse-sophie-elise-isachsen-forbilde/a/23818137/ Bokanmeldelse: Sophie Elise Isachsen – «Forbilde». 13.10.2016. http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-antoine-leiris-hatet-mitt-faar-dere-ikke/a/23793505/ Bokanmeldelse: Antoine Leiris: «Hatet mitt får dere ikke» 22.09.2016. http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-torbjoern-faeroevik-orientekspressen-en-vaarreise/a/23807971/ Bokanmeldelse: Torbjørn Færøvik: «Orientekspressen. En vårreise» 01.10.2016. http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-aasne-seierstad-to-soestre/a/23825586/ Bokanmeldelse: Åsne Seierstad  «To søstre» 20.10.2016. http://www.vg.no/rampelys/bok/terrorangrepet-22-juli/bokanmeldelse-aasne-seierstad-en-av-oss/a/10153253/ Bokanmeldelse: Åsne Seierstad: «En av oss» 09.11.2013. http://www.vg.no/rampelys/bok/anmeldelse-trude-drevland-litt-privat/a/23832007/ Anmeldelse Trude Drevland: «Litt privat» 27.10.2016.

[26] http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Fjordmans-vei-inn-i-varmen–Per-Anders-Madsen-13493b.html Fjordmans vei inn i varmen. 12.jan.2016.

[27] http://www.dagbladet.no/2016/01/15/kultur/pluss/ekstra/litteraturanmeldelser/anmeldelser/42754206/ Anmeldelse: Bak Fjordmans nye fasade er de samme mørke ideene. 15. januar 2016.

[28] http://www.dagen.no/Nyheter/innvandring/%E2%80%93-Fjordman-sender-folk-i-armane-p%C3%A5-IS-278640 – Fjordman sender folk i armane på IS. 3. desember 2015.

[29] http://www.vg.no/nyheter/meninger/kommentar-vaar-demokratiske-beredskap/a/10117786/ Kommentar: Vår demokratiske beredskap. Kronikk av kulturminister Hadia Tajik, 25.06.2013. https://www.nrk.no/ytring/belonning-til-ekstremismen-1.11081545 Belønning til ekstremismen. Kronikk av stortingsrepresentant Snorre Valen, 14.06.2013.

[30] http://www.dagen.no/Nyheter/innvandring/%C2%ABFjordman%C2%BB-vil-nekte-muslimer-adgang-til-Europa-278190 «Fjordman» vil nekte muslimer adgang til Europa. 02. desember 2015.

[31] http://snaphanen.dk/2016/01/02/fjordman-dagen-interviewet/ Fjordman: Dagen-interviewet, mp3. Januar 2016.

[32] http://www.smp.no/nyheter/2016/02/26/Fjordman-vil-forby-halalmat-og-bruk-av-sl%C3%B8r-i-skolen-12210160.ece Fjordman vil forby halalmat og bruk av slør i skolen. Publisert: 26.02 2016 23:58. http://www.smp.no/nyheter/2016/02/26/Den-motvillige-dommedagsprofeten-12210199.ece Den motvillige dommedagsprofeten. 26.02 2016.

[33] http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/En-flyktning-med-sin-Peer-Gynt–Harald-Stanghelle-601980b.html En flyktning med sin Peer Gynt | Harald Stanghelle. 12.aug.2016.

[34] http://www.vl.no/reportasjer/mintro/gudmoren-1.798457 Gudmoren. 30. oktober 2016.

[35] https://www.minervanett.no/jakten-pa-fjordman/ Jakten på Fjordman. Lars Akerhaug, 26.01.2016.

[36] Robert Eriksson: Bare gjør det. Utgitt på Kagge Forlag, 2016. Sitat fra side 103.

[37] http://www.dagbladet.no/2015/07/24/kultur/litteratur/22_juli/anders_behring_breivik/fjordman/40302717/ Norske forlag vil ikke ha den – «Fjordman» gir ut omstridt bok på dansk forlag. 24. juli 2015.

[38] http://www.aftenbladet.no/lokalt/–Hadde-det-vart-tristere-a-se-meg-i-rennesteinen_-enn-a-se-meg-med-hijab-532072b.html – Hadde det vært tristere å se meg i rennesteinen, enn å se meg med hijab? 10.okt.2016.

[39] https://www.maalmannen.no/2016/09/2654/ Peder Jensens «Vitne til vanvidd». Av Olav Torheim, 10. september 2016.

[40] https://vitnetilvanvidd.wordpress.com/2016/01/14/kilder-til-min-bok-vitne-til-vanvidd/ Kilder til min bok Vitne til vanvidd. 14. januar 2016.

Anders Behring Breiviks mentalt forstyrrede brev fra fengselet

Det er kjent at Anders Behring Breivik har fått sende og motta en rekke brev i fengselet, selv om noen er blitt sensurert. Jeg har aldri fått noe brev fra Breivik. Jeg mottok heller ikke hans såkalte manifest i juli 2011. I 2016 fikk jeg derimot tilgang til fem av ABBs brev via en annen kilde. Brevene jeg har sett fremstår som autentiske og er nesten helt sikkert ekte. Jeg gjenkjenner også Breiviks skrivestil. Til gjengjeld finnes det trolig flere brev i sirkulasjon enn de 5 jeg har sett.

Jeg er ekstremt lei av Breivik og var først usikker på om jeg orket å skrive noe om disse brevene. Jeg konkluderte gradvis med at dette var nødvendig. Når jeg først hadde analysert hans kompendium kunne jeg like gjerne analysere disse brevene også. Mediene har fra første dag vært svært selektive med hva de siterer av Breivik. Dessuten skaper han fortsatt avisoverskrifter. Norge er ennå ikke helt ferdig med ABB og 22. juli-saken.

Våren 2016 ble det holdt en ny rettssak i Skien fengsel, hvor ABB soner. Massedrapsmannen hadde saksøkt den norske staten for brudd på menneskerettighetene hans, spesielt over isolasjonen i fengselet. Dette fikk han delvis medhold i av retten. Avgjørelsen skapte debatt i nasjonale og internasjonale medier. Justisdepartementet anket avgjørelsen. Ankesaken vil bli avholdt i 2017.[i]

Jeg skrev en kronikk om noen av mine observasjoner fra Breiviks fengselsbrev. Denne sendte jeg til en stor norsk avis, og deretter en annen stor norsk avis i slutten av september 2016. Begge takket nei, noe de selvsagt har full rett til. Jeg vurderte deretter å tilby kronikken til andre aviser, men bestemte meg for at dette trolig ikke var hensiktsmessig. Mange store medier i Norge og til dels andre land har allerede mottatt brev fra Breivik. Hvis de ikke selv skriver om innholdet i disse brevene er de neppe spesielt interessert i at andre skal gjøre dette heller.

Massemediene refererer kun sporadisk til ABBs brev. De har hittil ikke gjort noe forsøk på en mer inngående analyse av dem. Mitt personlige inntrykk etter å ha lest noen av disse brevene er at de fremstår som svært psykologisk avvikende, til dels regelrett sinnssyke. Ønsker ikke mediene at folk flest skal se hvor syk og mentalt forstyrret Breivik fremstår som? Noen vil stille seg dette spørsmålet. Debatten om Breiviks tilregnelighet er slett ikke over.

Jeg velger derfor å publisere min kronikk på internett. For de som har et sterkt ønske om å lese disse 5 brevene av Breivik fra fengselet har jeg publisert digitale fotografier av dem på nettet.[ii]

 

 

 

Breiviks mentalt forstyrrede brev

Av Peder Jensen, Fjordman. Skribent og forfatter av boka Vitne til vanvidd.

Anders Behring Breivik har sendt en rekke brev til nasjonale og internasjonale medier. Det snakkes påfallende lite om innholdet i disse, sammenlignet med hans kompendium eller såkalte manifest fra 2011. Jeg fikk i 2016 tilgang til fem brev ABB har skrevet i fengselet mellom 2013 og 2015.

Breivik fremstår som minst like forvirret nå som før. Jeg tok meg selv i å le spontant av noen av hans merkeligste utsagn. Brevene bærer et sterkt preg av psykiatri. I hans manifest brukte ABB også dusinvis av sider på å beskrive Knights Templar-medaljer i detalj, eller på å snakke om kjønnsorganene og de påståtte kjønnssykdommene til sin søster.

Breivik klager på sin behandling og isolasjon i fengselet, som han kaller det verste tilfellet av tortur i Nord-Europa siden andre verdenskrig. Han klager blant annet på at han i sin celle på flere rom har en dårlig TV og en gammel PlayStation med barnslige spill.[iii] Jøder i Auschwitz slapp billigere unna enn ham ved å bli gasset ihjel på en human måte, skriver ABB.[iv] Dette ser ut til å være seriøst ment.

I begynnelsen av 2014 sendte Breivik ut et lengre brev på engelsk til medier i flere vestlige land. Han hevder der at hans strategi med angrepene 22. juli var å skape en heksejakt på fredelige antiislamister. I brevet tar han i klartekst avstand fra meg og skriver at når massemediene hevdet at Fjordman var hans forbilde så “kunne de ikke ta mer feil.”[v] Breivik fremhever selv afrikaneren Nelson Mandela som et forbilde.[vi] Antallet norske medier som har omtalt dette er lik null.

I et brev fra 2014 vil Breivik forklare hvorfor han er blitt nazist. Disse forklaringene svekkes kraftig av at Breivik har svært mangelfulle kunnskaper om ideologi, religion og historie. Han slynger om seg med ord og begreper som han åpenbart ikke forstår, slik han også gjorde i sitt manifest. ABB hevder at Øst-Danmark var en kommunistisk sovjetstat som frem til 1991 utsatte dansker for flere tiår med terror, arbeidsleire, tortur og massedrap.[vii] Påstanden er uten rot i virkeligheten.

24. oktober 2014 avla ABB ed med høyre arm hevet til en nasjonalsosialistisk hilsen i retning av Quislings grav. Denne minner påfallende mye om eden Breivik tidligere skal ha avlagt til Knights Templar, hans oppdiktede tempelriddere. ABB sverger nå “troskap til Vidkun Quislings arv.”[viii]

Breivik skjøt 15 år gamle jenter på Utøya fordi han mente de var forrædere. Men han vil videreføre “arven” til den mest beryktede landsforræderen i norsk historie.

ABB sier at han ikke lenger er terrorist. Han er nå en fredelig aktivist som søker dialog og tar avstand fra bruk av vold.[ix] Samtidig er han blitt nasjonalsosialist (nazist). Til og med 22. juli 2011 var Breivik en antinazistisk terrorist. Nå er han en fredelig og demokratisk dialognazist.

Selv om han ikke lenger hevder å være kommandør for terrornettverket Knights Templar er Breivik i sitt eget hode ikke blitt mindre viktig. I et brev fra Skien fengsel datert 18.08.2014 er det vedlagt et stort organisasjonskart. ABB skisserer her opp The Nordic League, Den Nordiske Liga.[x]

Kartet har forgreninger i mange land, med finansdepartement, studentunion, oversettere, forskningsinstitusjoner, barnehager, biblioteker, TV-stasjoner, radio, forlag og bioteknologi. Breivik vil gjerne organisere fascistiske barnehager på Island og Estland fra fengselet. Dette organisasjonskartet med ham selv sentralt sender han til Kongen, den russiske og den kinesiske ambassaden pluss internasjonale medier.

ABBs store plan, Prosjekt Yggdrasil, involverer at 98% av Norge og andre europeiske land skal oppgis til multikultur. 2 – to – prosent av landets territorium skal settes av til en slags indianerreservater.[xi] Breivik anser seg selv som en nasjonalhelt for å ville gi bort 98% av landet sitt til andre folkegrupper. Breivik ønsker et lite reservat for etniske nordmenn i det sørvestlige Østfold,[xii] rundt Fredrikstad. Resten av landet er han villig til å gi bort til arabere, pakistanere og afrikanere.

Det er uklart om ABB også vil bli konge av dette norske reservatet. Breivik har tidligere tenkt på å bli ny konge under navnet Sigurd korsfareren den andre.[xiii] Akademiker Tore Bjørgo hevder at slike tanker er vanlige i høyreorienterte miljøer.[xiv]

Breivik har så grandiose forestillinger om sin globale viktighet at det neppe kan beskrives som noe annet enn en alvorlig realitetsbrist. Denne har tilsynelatende vært konstant hos ham i mange år. Jesus hang bare på korset i tre dager, mens ABB blir torturert hver dag i årevis, skriver han.[xv]

Nesten alle kristne trosretninger anser Jesus som Guds sønn og guddommelig. Breivik sammenligner seg altså med en gud. ABB er blitt omtalt som en “kristen terrorist,”[xvi] men har aldri hevdet å være en praktiserende kristen. Nå tar han direkte avstand fra kristendommen.[xvii]

Breivik har derimot uttrykt stor beundring for muslimske jihadister. Han kopierte terrornettverket al-Qaida og vil gjerne ha et islamsk kalifat i Midtøsten. ABB ville i sitt manifest samarbeide med al-Qaida, Hamas eller andre islamske terrorister for å gjennomføre massemord på europeere.

ABB hevder å motta personlige beskjeder fra guden Odin. Under rettssaken om hans soningsforhold i 2016 tok hans advokat Øystein Storrvik opp igjen debatten om Breiviks tilregnelighet. “Breivik fremstår forvirret i retten, etter mine begreper. Og at han er mentalt sårbar, er et svakt uttrykk, et veldig svakt uttrykk. Det står også i et notat fra psykiater Randi Rosenqvist at han ikke skal begå sivil ulydighet etter ordre fra Odin. I en hvilken som helst annen sak, ville det fått konsekvenser,” sier Storrvik. Han mener Breivik “snakker om ting som vanlige folk finner helt absurd.”[xviii]

Rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderte i 2011 med at ABB lider av paranoid schizofreni og er sinnssyk. Noen mennesker blir kurert fra denne sykdommen. Forholdene for at en eventuell schizofreni hos Breivik skulle forsvinne i fengselet er ikke gunstige. Han mottar ingen kjent behandling mot denne sykdommen. I tillegg sitter han i isolasjon som ville vært krevende selv for en frisk person. Spesielt i et brev fra 2015 viser Breivik tegn til mentalt stress.[xix]

Dersom den opprinnelige vurderingen om at ABB lider av paranoid schizofreni var korrekt er det grunn til å anta at han fortsatt kan ha denne alvorlige sinnslidelsen. De forvirrede, usammenhengende og bisarre brevene Breivik sender fra fengselet samsvarer med teorien om at han fremdeles lider av schizofreni.

[i] https://www.nrk.no/telemark/breivik-saken-starter-10.-januar-1.13115641 Breivik-saken starter 10. januar. 01.09.2016.

[ii] https://vitnetilvanvidd.wordpress.com/2016/03/28/hvorfor-jeg-publiserer-breiviks-brev-fra-fengselet/ Hvorfor jeg publiserer Breiviks brev fra fengselet. 28. mars 2016.

[iii] Brevet på norsk, 10 maskinskrevne sider, er datert fra Skien fengsel 05.11.13, med oppdatering fra 29.01.14. Breivik definerer behandlingen han får i fengselet som grov tortur og truer med å sultestreike seg til døde. Sitat side 7.

[iv] Dette brevet er på 35 maskinskrevne sider på engelsk. Det var sendt i posten til ulike medier i januar 2014. Det er lagt ved en liten lapp som sier at 2 sider er blitt fjernet/sensurert av Skien fengsel. Sitatet om Auschwitz er fra side 23-24.

[v] Brev på engelsk, sendt tidlig i 2014. Sitatet der ABB tar avstand fra meg er fra brevets siste side, tillegg V.

[vi] Brev på engelsk, sendt tidlig i 2014. Sitatet om Mandela er hentet fra side 10-11.

[vii] Dette brevet er datert Skien, 27.10.14. Brevet er på norsk og er 5 sider langt, pluss en side med negativt svar på ABBs søknad om å få besøke Quislings grav. Sitatet om den påståtte sovjetstaten i Øst-Danmark er fra side 2.

[viii] Maskinskrevet brev på norsk fra Skien datert 27.10.14. Sitatet om nasjonalsosialistisk ed for Quisling side 4.

[ix] Brev på norsk datert 18.08.14. ABB gjentar i brevet det han har sagt flere ganger siden 2012: At han nå er en fredelig aktivist som tar avstand fra bruk av vold som politisk virkemiddel.

[x] Brev på norsk datert 18.08.14. Vedlegg med et stort organisasjonskart på engelsk.

[xi] Brev på engelsk, sendt tidlig i 2014. Sitat side 16: “‘Project Yggdrasil’, the creation of 13 indigenous micro-states in all 13 nordic countries (only two percent of each country) is the solution.”

[xii] Brev på engelsk, sendt tidlig i 2014. Sitat fra tillegg V: “…the founding of this autonomous norwegian-nordic indigenous state in southwest Østfold…”

[xiii] http://www.tv2.no/a/3807071 «Krokodiller» og «Heksehyl» inngikk i Breiviks militærstrategi. 14.06.2012.

[xiv] https://www.nrk.no/norge/_-vanlig-i-hoyreekstreme-miljoer-1.7901282 – Breiviks vrangforestillinger vanlig i høyreekstreme miljøer. 02.12.2011.

[xv] Brev på engelsk, sendt tidlig i 2014. Sitatet om Jesus som bare hang på korset i tre dager er hentet fra side 24.

[xvi] https://www.nrk.no/urix/_-han-er-en-kristen-terrorist-1.7735739 – Derfor er Anders Behring Breivik en kristen terrorist. 02.08.2011.

[xvii] http://www.dagen.no/Nyheter/hedning/Breivik-mener-Jesus-er-%C2%ABpatetisk%C2%BB-272638 Breivik mener Jesus er «patetisk». Breivik hevder i et nytt brev at han aldri har vært kristen. 19. november 2015.

[xviii] http://www.vg.no/nyheter/innenriks/anders-behring-breivik-soeksmaalet/breiviks-advokat-han-fremstaar-forvirret-og-mentalt-saarbar/a/23641301/ Breiviks advokat: – Han fremstår forvirret og mentalt sårbar. 18.03.2016.

[xix] I et kort norsk brev på 2 sider fra september 2015 skriver ABB blant annet: «Justisminister Anders Anundsen dømte meg til døden, 02.09.15, gjennom en beslutning som tilsynelatende er et forsøk på å presse meg til selvmord før tortur-søksmålet kommer opp for Oslo tingrett. Beslutningen stripper meg for alle vesentlige rettigheter som er opparbeidet de siste fire år, og medfører ulevelig lidelse.» «Jeg er ikke en maskin, og jeg er svært sliten etter å ha kjempet mot mishandling i fire år.» «Jeg orker ikke mer plaging. Dere dreper meg!» Brevet avsluttes med: «Jeg orker ikke mer.»

Terror og islam

Denne teksten ble sendt inn som tilsvar til Dagbladet. Avisens debattansvarlig og kommentator Aksel Braanen Sterri ville ikke publisere min tekst fordi han mente den var for lang. Han ville bare la meg få publisere en brøkdel av denne lengden. Jeg påpekte at Hege Storhaug tidligere i måneden hadde fått publisert en lang tekst som tilsvar i samme avis til samme mann. Jeg aksepterer ikke å bli avspist med mye mindre enn Storhaug i samme situasjon.

Dagbladet har ingen utestående godvilje hos meg. 2. februar 2016 publiserte de et tilsvar fra meg. I stedet for å bruke et bilde av meg, som de hadde, valgte Dagbladets redaksjon å illustrere min tekst med et bilde av massemorderen Anders Behring Breivik. Dette er ikke seriøs journalistikk.

Dagbladet er en av avisene som sliter med sterkt synkende opplagstall. De er en døende avis fordi de fortjener å dø.

Jeg publiserer selv min tekst her.

 

 

Terror og islam

Av Peder Jensen, Fjordman

Per Fugelli skriver at «Peder Jensen, Fjordman, ABBs åndelige fører, kommer med boka ‘Vitne til vanvidd’. Er det en selvangivelse?» Fugelli mottok et eksemplar av min bok tidlig i 2016, i likhet med blant annet politikerne Snorre Valen og Hadia Tajik. Det er uklart om han har lest den. Fugelli har lenge hatt et stående tilbud om å møte meg til debatt sammen med en journalist. Han har sagt nei. Det har også Lars Gule og Tore Bjørgo gjort.

Fugelli hevder at ABB var «besatt av vrangforestillinger» om at islam utgjør en trussel mot vårt samfunn. Som lege bør Fugelli forstå hva som utgjør en vrangforestilling i medisinsk forstand. Anders Behring Breivik utførte massemord på vegne av et ikke-eksisterende terrornettverk som ingen andre mennesker på hele planeten hadde hørt om før. Hans oppdiktede flokk av terrorister eksisterte kun i hans hode.

Muslimske jihadister kommer derimot fra en stor flokk av sympatisører, som kanskje gir dem praktisk hjelp for å utføre sine terrorhandlinger. Islamske terrorister har myrdet folk på konsert eller kafé i Paris, bombet offentlig transport i Madrid, London og Brussel og kjørt ned barn på stranden i Nice. De militante muslimene som utførte disse massemordene gjorde det på vegne av Allah og Muhammed. Minst 1,6 milliarder mennesker i verden tror at Allah er universets skaper og at Muhammed er hans viktigste profet.

Frankrike befinner seg i en nesten permanent unntakstilstand. Festivaler avlyses av sikkerhetsgrunner. Folk justerer sine ferieplaner på grunn av terrorfrykt. Dagliglivet i Europa påvirkes nå av jihadistisk vold. Franske myndigheter sier åpent at landet er i krig. At Fugelli i en slik situasjon velger å advare mot fremmedfrykt, muslimhets og islamofobi fremstår som svært virkelighetsfjernt.

Tysklands regjering ber befolkningen om å hamstre et personlig nødforråd av mat, vann, alternative energikilder og andre vitale forsyninger i tilfelle av et stort væpnet angrep. Myndighetene har ikke gjort noe slikt siden Den kalde krigen. Da levde Europa under den konstante skyggen av en mulig verdenskrig.

Tyskerne er blitt utsatt for en rekke angrep fra muslimske innvandrere.18. juli 2016 gikk en radikal muslim inspirert av Den islamske staten (IS) løs på togpassasjerer med kniv ved Würzburg. 5 ble skadet, gjerningsmannen ble drept. 24. juli 2016 sprengte en syrisk asylsøker seg selv ved en vinbar og skadet 15 personer på en musikkfestival i byen Ansbach. Tysklands første muslimske selvmordsbomber var tilknyttet IS. Samme dag gikk en syrisk migrant med machete løs på folk i Reutlingen. Ei gravid polsk kvinne ble drept og to skadet.

Under de enorme folkevandringene i 2015 kjørte mange vestlige massemedier en kampanje for at europeere skulle akseptere den nesten ukontrollerte tilstrømmingen av muslimske og afrikanske innvandrere. Akkurat som kritikere advarte mot da har flere dødelige terrorangrep i Europa etterpå involvert militante muslimer som skjulte seg i migrantstrømmen. Jihadister utnytter våre åpne grenser til å sende terrorister hit. I tillegg til dette kommer ordinær kriminalitet og dokumentert seksuell trakassering av europeiske kvinner fra muslimske menn.

Likevel angrer ikke Tysklands forbundskansler Angela Merkel på at hennes regjering, en storkoalisjon av CDU og sosialdemokratene, har sluppet inn meget store mengder muslimer. Merkel, Frankrikes president François Hollande og EUs ledere som Jean-Claude Juncker vil fortsette muslimsk innvandring.

Basert på islamsk teologi og lange historiske erfaringer bør man være meget skeptisk til muslimsk innvandring. Som jeg skriver i min bok Vitne til vanvidd:

Den islamske kalenderen begynner ikke med Muhammeds fødsel eller hans første religiøse forkynnelse. Den begynner heller ikke med universets skapelse. Den islamske kalenderen starter i år 622 av vår kristne kalender med Muhammeds migrasjon eller flukt (hijra) fra Mekka til byen Yathrib, som seinere ble hetende Medinat an-Nabi (Profetens by) eller bare Medina. I Medina ble Muhammed for første gang ikke kun religiøs, men også militær og politisk leder. Dette er i alle fall hva muslimene selv tror. Mange vestlige historikere tror ikke at islams tidlige historie er sannferdig fortalt.

De kapitlene i Koranen som skal stamme fra perioden i Medina er markant mer militante, intolerante og aggressive enn de som stammer fra den første perioden i Mekka. Dette utgjør et tilnærmet uløselig problem for islamsk reform fordi de seinere og voldelige kapitlene kansellerer ut de tidlige, litt mer tolerante kapitlene. Fra Medina drev Muhammeds muslimer krig mot naboer som ikke var muslimer, røvet deres eiendeler, drepte dem og tok deres kvinner som slaver. Til slutt erobret de også Mekka, og tvang andre byer til å underlegge seg islamsk herredømme. Den islamske tidsregningen startet med migrasjon, etterfulgt av jihad. Det er noe vår tids europeere bør tenke over.

Sven Egil Omdals uredelige oppførsel

3. mars 2016 utvekslet jeg e-post med den profilerte norske journalisten Sven Egil Omdal. Da fikk jeg oppgitt en norsk adresse som et papireksemplar av min bok Vitne til vanvidd umiddelbart ble sendt til. 22. august 2016 var skolene begynt på igjen etter sommeren. Jeg sendte da følgende e-post til Omdal:

“Hei igjen. Det nærmer seg nå et halvt år, inklusive hele sommerferien, siden et anmeldereksemplar av min bok Vitne til vanvidd ble sendt til din oppgitte postadresse. Jeg har ikke hørt noe mer. Har du mottatt boka? Hvis ja, vil den bli anmeldt? Vennlig hilsen Peder Jensen.”

Jeg fikk raskt svar fra Omdal: “Hei, Ja, boken er mottatt og vurdert. Vi kommer ikke til å anmelde den.”

Jeg sendte e-post tilbake samme dag:

“En av de mest forhåndsomtalte bøkene i Norge på mange år, som omhandler den største nyhetssaken i landet etter andre verdenskrig, vil altså ikke bli anmeldt av dere. Hvem er ‘vi’ her? Er det bare Stavanger Aftenblad, eller også andre aviser?

Det ville være rimelig å høre en konkret begrunnelse fra deg på hvorfor min bok ikke skal anmeldes. Du synes tydeligvis at jeg er relevant, ettersom du anmeldte Simen Sætres dårlige bok om meg. Du omtalte meg da som ‘fascist.‘ Du har sammenlignet meg med nazister og offentlig antydet at jeg har et ansvar for 77 mord.

Hvis du mener det finnes faktafeil angående navn, datoer eller sitater i teksten vil jeg gjerne vite dette. Da vil dette bli korrigert innen andre opplag av min bok kommer ut. Jeg må i så fall vite konkret hvilke feil det er snakk om, og på hvilken side de står.

Hilsen Peder Jensen.”

Denne gang fikk jeg ikke noe svar fra Omdal.

Sven Egil Omdal har kritisert meg personlig med meget alvorlige beskyldninger en rekke ganger. Han skrev blant annet om meg i desember 2012 at jeg tilhører “Europas bukett av høyreekstremister, fascister, nynazister og voldsfantaster” som “bør ha vår uforbeholdne oppmerksomhet.” I så fall er det underlig at han ikke har en eneste kommentar til ei bok på flere hundre sider der jeg går nærmere inn på mine synspunkter. Ei bok som han har mottatt gratis.

Omdal har tidligere hevdet at jeg har “forsøkt å flykte fra ansvaret, landet og oppmerksomheten” etter 22. juli 2011. Han bruker ordet “ansvarlig” flere ganger om meg i forbindelse med Breiviks massemord. Jeg konfronterte ham direkte på Twitter om hva han mente med “ansvar” for 77 mord. Han svarte ikke.

Jeg stakk ellers ikke av. Faktisk gikk jeg sommeren 2011, på tross av at jeg ikke hadde gjort noe kriminelt og ble utsatt for ganske kraftig demonisering, rett inn i løvens hule og meldte meg frivillig for norske politimyndigheter ikke mindre enn to ganger. Dette på et tidspunkt da verken politi eller presse ante hvem jeg var.

Hvis dette er nivået de etablerte massemediene selv legger seg på, med hvilken rett kan de da kritisere debattene på uavhengige nettsider for å være usaklige, personfokuserte eller hatefulle?

Omdal har antydet at jeg kan være en moderne versjon av Alfred Rosenberg. Rosenberg var en fremtredende nazistisk ideolog som påvirket Adolf Hitlers tankegang. Han ble stilt for retten i Nürnberg og hengt. Det ville vært fint om Omdal i det minste kan få grunnleggende fakta korrekt, før han sammenligner en nålevende person med representanter for et folkemorderisk regime som ble dømt til døden og hengt for forbrytelser mot menneskeheten.

Omdal har publisert flere negative tekster om meg med basale faktafeil. Han har for eksempel hevdet i avisen Stavanger Aftenblad at jeg ville avvikle Fjordman-bloggen etter angrepene i 2011. I realiteten hadde min Fjordman-blogg ikke vært aktiv siden 2005, mange år tidligere. Dette kan hvem som helst hurtig finne ut av på internett. Det er slurvete å ikke få så enkle fakta korrekt.

Sven Egil Omdal har hatt ledende posisjoner i Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg. Det er et alvorlig sykdomstegn for mediene at en så uredelig person som Omdal nyter respekt i norsk presse.

http://www.aftenbladet.no/meninger/fripenn/Masken-revet-av-Fjordman-3085838.html

http://www.aftenbladet.no/meninger/Oss-torturister-imellom-3169997.html

http://www.aftenbladet.no/meninger/fripenn/Den-vennlige-fascisten-3160131.html

Koranen er en hatytring

Det har vært mye diskusjon i Norge omkring synspunktene til personer som Fahad Qureshi fra organisasjonen Islam Net. Blant annet har Koranen vers 2:216 blitt omtalt i denne diskusjonen. Et vanlig arabisk verb for “å drepe” er qatala, rot q-t-l. Dette verbet brukes i vers 2:216. Det sjekket jeg i den arabiske teksten. Typisk nok blir verset gjerne oversatt som “fighting,” å kjempe. Det betyr egentlig å drepe. Dette verset i Koranen sier at dreping er påbudt for muslimer, enten de ønsker det eller ikke.

Qatala, å drepe, er et ord som brukes ubehagelig ofte i den påstått tolerante Koranen. Disse versene fra Koranen om å drepe blir ofte sitert av islamske terrorister som begrunnelse for sine handlinger. Etter at jihadister har begått mord inspirert av Koranens tekst og Muhammeds personlige eksempel hevder vestlige politikere at islamsk terrorisme ikke har noe med islam å gjøre. Dette er et absurd skuespill, med dødelige konsekvenser.

En norsk oversettelse av Koranen ligger på nettsiden koran.no . Nummer på vers er dessverre ikke alltid den samme på norsk som internasjonalt. Dette verset står som 2:217 på norsk:

“Det er foreskrevet dere å kjempe, selv om dere hater det. Men det kan være at dere hater noe, selv om det er godt for dere, og det kan være at dere elsker noe, selv om det er dårlig for dere. Allah vet, og dere vet ikke.”

Denne oversettelsen er ikke korrekt fra den arabiske teksten. En mer korrekt oversettelse er: “Det er foreskrevet dere å drepe, selv om dere hater det.”

Dette er et direkte sitat fra Koranen, henvendt til alle muslimer i verden, for alltid. Det er påbudt for muslimer å drepe, selv om de ikke ønsker dette. Sitatet står i sura 2, det lengste kapittelet i Koranen. Dette sverdverset kansellerer ut tidligere, litt mer tolerante vers i Koranen. Dette er islams endelige budskap. Dette budskapet om dreping blir trofast utført av jihadister som for eksempel Den islamske staten (IS) i Midtøsten og Europa i dag.

Vestlige myndigheter, blant annet EU, arbeider for å bekjempe og fjerne såkalte “hatytringer” fra internett. Hvis de hadde vært konsekvent ville Koranen vært forbudt. Koranen er en hatytring mot flertallet av menneskeheten. Dette gjelder nesten 80% av alle mennesker på jorda. Muslimske kvinner og fritenkere blir heller ikke godt behandlet.

Det er et beviselig faktum at islamske religiøse tekster som Koranen oppfordrer til hat, aggresjon og vold mot personer som ikke er muslimer. Det er også et beviselig faktum at disse hatefulle tekstene i over tusen år er blitt fulgt opp av troende muslimer i praksis med hat, aggresjon, vold og drap over store deler av verden.

Likevel blir Koranen ikke behandlet som en hatefull og meget farlig tekst. Tvert imot blir den spredt over hele verden. Hvis du er borger i et vestlig land betaler du trolig gjennom skatt og statsstøtte for spredning av islamsk hat mot deg selv, din familie og ditt folk. Hvis du ikke ønsker å applaudere spredning av islamsk hat og vold i ditt land er du en “islamofob.” Det gjør deg til en ond og farlig person, som muligens skal overvåkes av myndighetene. Dette høres nesten ut som manuset til en dårlig film, men det er nå virkeligheten i store deler av den vestlige verden.

En kjent norsk oversettelse av Koranen ble foretatt av Einar Berg. Som tidligere student av arabisk språk kan jeg bekrefte at denne er dårlig og upålitelig. Ikke sjelden er den arabiske originalteksten mer voldelig, intolerant og hatefull enn oversettelsen.

Skribenter som Linda Noor møter seg selv i døra her. De vil være muslimer, men tar avstand fra menns vold mot sine koner. Det kan de ikke gjøre som troende muslimer. Koranen 4:34 gir menn rett til å slå sine ulydige koner. Verset finnes på koran.no som 4:35:

“Mennene er ansvarlige for kvinnene med det som Allah har utmerket noen av dem med fremfor andre, og med det som de gir ut av sin eiendom. Derfor er de rettferdige kvinner de lydige (og) de som vokter over det usette med Allahs hjelp. Og dem som dere frykter opprør fra, skal dere formane og la alene i deres senger, og (om nødvendig) straffe. Men om de adlyder dere, så søk ingen vei (til straff) over dem, sannelig Allah er Opphøyet, Stor.”

Teksten er her feilaktig oversatt fra arabisk, muligens bevisst. Verbet som står i den arabiske teksten er daraba (d-r-b), som betyr å slå. Det betyr ikke straffe. Dette kan riktignok bety å slå i ulik intensitet, alt etter hvilken form av verbet man bruker. Men Koranen gir menn rett til å slå sine koner til lydighet, hvis ingenting annet fungerer. Teksten er meget klar. Her snakker vi ikke om hadith eller sekundær islamsk litteratur. Vi snakker om at selve Koranen gir menn en rett fra Allah til å slå sine koner til lydighet.

Koranen er en ondskapsfull bok som har inspirert vold, drap og terror i 1400 år. Mord og terror er ikke en misforståelse av Koranen. Det er Koranens kjernebudskap.

Prinsippet om at nyere vers i Koranen kansellerer ut eldre vers heter naskh på arabisk. Dette kalles abrogation på engelsk, eller opphevelse. Det finnes påfallende mange interne motsigelser i den visstnok perfekte Koranen. Disse løses i islamsk teologi ved at de versene som skal ha blitt åpenbart sist til Muhammed opphever de som kom tidligere. Flere vers i Koranen indikerer at noen åpenbaringer er blitt opphevet og erstattet av senere åpenbaringer.

Dette utgjør et tilnærmet uløselig hinder mot en fredelig reform av islam. Skribenter som Ayaan Hirsi Ali og Hege Storhaug håper på at det mer tolerante såkalte Mekka-islam skal vinne over Medina-islam. Dessverre er dette sannsynligvis ikke mulig. Mekka-perioden slik den omtales i tradisjonell islamsk historie var tolerant utelukkende fordi Muhammed og hans tilhengere ennå var få og ikke hadde makt. Så snart de var etablerte i Medina ble Muhammed både religiøs og politisk leder. Muslimene drev voldelig jihad og ble mer aggressive og intolerante jo mer makt de fikk.

Den fredelige perioden i Mekka er et historisk unntak. Volden og undertrykkelsen i Medina er islams kjerne. Eksempelet fra Mekka viser at muslimer bare er “tolerante” så lenge de er få og ikke har makten. Så snart de blir flere og får mer makt blir de stadig mer aggressive. Denne utviklingen blir fulgt av trusler, utpressing, krav om særbehandling og jihadistisk vold. Det er nøyaktig dette mønsteret vi ser i Europa i dag. Det går en direkte linje fra Muhammed og hans tilhengere i Medina for 1400 år siden til massakren på Charlie Hebdo og terrorangrep verden over nå.

Et forsvar av Europa

Radikal Portal publiserte en artikkel hvor de omtalte meg som “folkemordsideolog.” Jeg sendte et innlegg som tilsvar, for å teste om personene bak nettsiden er redelige nok til å publisere dette. Det er de selvsagt ikke. Radikal Portal er nå ribbet for enhver rest av offentlig troverdighet. Man kan heller ikke ta Olav Elgvin seriøst som såkalt forsker så lenge han er assosiert med en så ekstremt useriøs publikasjon.

Jeg publiserer mitt innsendte tilsvar her. Så kan leserne selv vurdere om det er urimelig å forvente dette publisert av ei nettside som stempler deg personlig med massemord og folkemord.

 

 

Et forsvar av Europa

Peder Jensen, Fjordman

VG fronter folkemordsideolog i debatt om apetegninger av innvandrere,” skriver Joakim Møllersen om meg. Herr Møllersen var ikke kjent for meg. Det er derfor interessant å lese at mannen visstnok er redaktør for Radikal Portal. Nettsiden holder ikke en særlig høy standard hvis det er slik deres redaktører oppfører seg.

Jeg ønsker en total stopp for muslimsk innvandring i enhver form til alle vestlige land. Dette legger jeg ikke skjul på. Det ansees nå tydeligvis som “folkemord” at man motsetter seg masseinnvandring fra islamske land til Europa. Som jeg skriver i min bok Vitne til vanvidd:

Til sammen hadde alle de nordiske landene – Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island – i begynnelsen av 2015 en befolkning på omkring 26 millioner mennesker. Dette tallet inkluderer mange nyankomne innvandrere som ikke bodde i disse landene to generasjoner tidligere. Egypt vokste med over 28 millioner mennesker fra midten av 1990-tallet frem til 2015. Dette betyr at befolkningsveksten i ett eneste arabisk land på under en generasjon er større enn befolkningen i alle de nordiske landene til sammen.

Det bor i dag nesten åtte ganger så mange mennesker bare i Pakistan som det gjør i alle de nordiske landene til sammen. Med dagens tilvekst vil Pakistan nå en kvart milliard innbyggere innen en generasjon og fremdeles vokse. Samtidig omtales pakistanske innvandrere i vestlige land som en sårbar “minoritet,” nesten som om de er et sjeldent neshorn på randen av utryddelse. Nordens samlede folketall tilsvarer omtrent en enkelt kinesisk by, Shanghai, kanskje mindre. Ett eneste stort asiatisk land som Kina har en større befolkning enn hele det europeiske kontinentet, inklusive Russland. Det samme har India. Hvem er egentlig en sårbar minoritet?

Europeere er en global minoritet. Det har vi alltid vært, men i dag er europeeres andel av verdens befolkning mindre enn den noensinne har vært i historisk tid. Den synker stadig. Det er europeisk kultur som nå trenger å bevares. Arabere, pakistanere og afrikanere skal alltids overleve. Verden går neppe tom for kinesere, heller.

De som støtter åpne grenser midt i dagens enorme migrasjonsbølger er i praksis fortalere for en gradvis utslettelse av de nordiske nasjonene, og trolig andre europeiske nasjoner. Det finnes ingen annen måte å tolke dette på. Hvis man tar bort følelsespornoen som ofte svøpes rundt innvandringsspørsmål i mediene, dreier dette seg om å støtte en politikk som kan innebære vår utslettelse som folk. Tilhengere av masseinnvandring bør tvinges til å erkjenne dette og fratas den kappen av falsk godhet som de skjuler seg bak.

FNs Flyktningkonvensjon ble utarbeidet etter andre verdenskrig på 1940-tallet og vedtatt av FN i 1951. I generasjonene som er gått siden midten av forrige århundre har verden endret seg dramatisk. Vi har enorme strømmer av mennesker over landegrensene, billige interkontinentale flyreiser, internett og satellitt-TV. Det er nå fullt mulig å bo fysisk på ett kontinent, men mentalt på et helt annet kontinent og i en annen kulturkrets. En handelsavtale halvparten så gammel som FNs Flyktningkonvensjon kunne blitt ansett som utdatert.

Dagens system med asylsøkere er sterkt overbelastet og hyppig misbrukt. Det er vokst til en industri, hvor advokater, tolker og asylbaroner tjener gode penger på å gradvis fortrenge landets opprinnelige befolkning. Asylsystemet fungerer ikke rasjonelt og bør avskaffes i sin nåværende form.

Vår viktigste forpliktelse er å bevare våre egne nasjoner og gi et trygt samfunn videre til våre etterkommere. Vi har ingen forpliktelse til å begå nasjonalt selvmord. Vi skal ikke belæres av korrupte diktaturstater i FN om hvordan vi skal forvalte vår framtid.

FN protesterer aldri mot at Europas innfødte befolkninger blir fratatt sine hjemland, på tross av at dette kan ansees som mulige brudd på internasjonale konvensjoner om innfødte befolkningers rettigheter.

Nasjonene i den islamske verden og Afrika bør først og fremst løse sine egne problemer. Europa og Vesten bør ikke blande seg i disse landenes indre anliggender mer enn høyst nødvendig, og kun midlertidig hvis det foreligger en akutt militær trussel.

Noen anslag tyder på at verdens befolkning vil vokse til 9-10 milliarder mennesker. Andre prognoser indikerer at toppen ikke vil bli nådd før 12 eller 15 milliarder mennesker. Overbefolkning er ett av planetens største problemer i dag. Det er også et miljøproblem. Det løser ikke noe å flytte disse menneskene til land hvor de vil forbruke enda mer. Folk i verdens varme strøk må redusere sin befolkningsvekst til et bærekraftig nivå. Det er umoralsk å forvente at andre nasjoner skal løse deres problemer for dem gjennom befolkningsdumping. Dette minner litt om prinsippet om Lebensraum – livsrom – som de tyske nazistene forfektet.

Vi europeere har ikke en plikt til å ødelegge oss selv. Hvis asiater og afrikanere har rett til sine egne land så har europeere det også. Multikulturalismen fratar dem denne retten gjennom en statlig sponset politikk som støttes av overnasjonale organisasjoner som EU og FN. Hvis dagens trender fortsetter vil de innfødte bli en minoritet i sitt eget land i Norge, Sverige, Storbritannia og Frankrike i løpet av dette århundret. Hvorfor skal vi godta det?

Dette dreier seg om et grunnleggende spørsmål: Ønsker vi at noe som kan gjenkjennes som europeisk sivilisasjon fortsatt skal eksistere om hundre år? Hvis vi ønsker det så kan ikke det farlig naive idealet om åpne grenser opprettholdes særlig mye lenger. Personlig kan jeg leve med at Europa ikke lenger er globalt dominerende. Jeg kan ikke leve med at europeisk sivilisasjon forsvinner, eller reduseres til et vedheng av den arabisk-islamske verden. Det ville heller ikke være bra for verden som helhet dersom dette skulle skje.

Simen Sætres uærlige oppførsel

Jeg fikk nylig et spørsmål om den norske journalisten Simen Sætre, som jobber for avisen Morgenbladet.

Det er flere ting jeg har gjort etter 22. juli 2011 som jeg er usikker på om var korrekt. Var det riktig å melde seg for politiet i en så ekstremt vanskelig situasjon som jeg var da? Trolig måtte jeg en eller annen gang snakke med politiet. Det jeg gjorde var i alle fall ikke feigt. Jeg vet derimot ikke om jeg ville ha gjort det samme igjen, og kan ikke anbefale andre å melde seg selv for politiet i en lignende sårbar og presset situasjon.

Det jeg angrer aller mest på fra de siste fem årene er at jeg gikk med på å møte Simen Sætre. Det var en stor feil. Man bør være forsiktig med journalister generelt sett, men han er en av de aller verste i en råtten bransje.

Jeg kan påvise en rekke ganger hvor Sætre har løyet til meg eller om meg. Han har stort sett ikke gjort annet siden vi møtte hverandre enn å sverte min person på det groveste offentlig. Den direkte årsaken til at jeg avbrøt all kontakt med ham for alltid er et eksepsjonelt svinsk og skandaløst intervju som han foretok. Sætres oppførsel da vi møtte hverandre i Stuttgart i desember 2012 er den verste jeg har sett av en journalist noensinne. Det såkalte intervjuet som står i hans bok om meg er feilaktig gjengitt, og publisert mot skriftlige protester. Denne samtalen må trolig rangeres som en av de mest groteske i norsk mediehistorie. Simen Sætre satt og lo meg rett opp i ansiktet gjentatte ganger mens han ville gjøre meg medskyldig i 77 mord som jeg beviselig ikke var involvert i, begått av en mentalt forstyrret person jeg aldri har møtt. Det er det absolutte lavmål jeg har sett fra noen journalist, og jeg har sett ganske mye.

Sætre har en påviselig historie med å kunne oppføre seg som en stor drittsekk. Han klarte i 2009 å provosere en annen venstreorientert norsk journalist, Aslak Nore, så mye at Nore slo til ham. Sætre har i ettertid hevdet at han følte seg ”truet” av meg. Dette er en løgnaktig måte å snu sannheten på hodet. Faktum er at Sætre oppviste en nesten psykopatisk oppførsel mot meg. Hvis han hadde oppført seg på samme måte mot en helt tilfeldig person på gata ville han trolig blitt slått ned. Han er heldig at han møtte en tålmodig mann som meg.

Denne samtalen var ikke avtalt. Tatt i betraktning av at jeg slett ikke var forberedt på noe intervju svarte jeg meget godt for meg. Sætre oppførte seg så motbydelig at jeg burde ha gått fra stedet i protest. Flere år seinere angrer jeg fremdeles på at jeg ikke gjorde dette. Hvis dette var blitt filmet ville jeg trolig fått ros fra publikum for å ha svart godt for meg, men også kritikk for ikke å ha forlatt stedet. Den som ville ha fått klart mest kritikk er derimot Sætre selv. Han oppførte seg fullstendig grotesk, og svært mye verre enn den feilaktige skriftlige versjonen av denne samtalen gir inntrykk av. Det er Sætre som har noe å skjule fra denne hendelsen, ikke jeg.

Dessverre finnes det ikke noe opptak av denne samtalen, verken med film eller lyd. Grunnen til dette er at Simen Sætre ikke gjorde jobben sin skikkelig. Jeg hadde ikke noe annet elektronisk utstyr på meg enn en gammeldags mobiltelefon som ikke var egnet til lydopptak. Hvis en journalist regelrett overfaller en person med et intervju som ikke var avtalt på forhånd er det hans plikt å dokumentere dette, med skjult kamera eller på annet vis. Sætre hadde helt åpenbart planlagt dette opptrinnet på forhånd. Det er fullstendig utilgivelig, og dypt respektløst overfor hans intervjuobjekt og publikum, at han ikke sørget for å ta et opptak av dette.

Det er symptomatisk at når Sætre selv skal forklare hvorfor han ikke tok lydopptak så regelrett lyver han til norsk offentlighet og sine egne lesere. Han hevder at ”det var for støyende i lokalet for båndopptager.” Dette er blank løgn. Denne samtalen fant sted på et museum, ikke på et diskotek eller i et konsertlokale. Riktignok satt vi i kafedelen av museet. Det var likevel fullt mulig å føre en vanlig samtale, og derfor fullt mulig å ta opptak av denne samtalen. Hvis det hadde vært for mye støy i lokalet ville det dessuten vært Sætres oppgave å gjennomføre intervjuet på et annet sted hvor han kunne ta lydopptak. Dette er ikke en gyldig grunn.

Jeg har vært meget forsiktig med å møte journalister etter å ha brent meg kraftig på Sætre. Likevel har jeg tross alt møtt norske journalister en liten håndfull ganger. I forbindelse med lanseringen av min bok Vitne til vanvidd møtte jeg i slutten av 2015 Vebjørn Selbekk og Astrid Dalehaug Norheim fra avisen Dagen. Intervjuet fant sted i frokostsalen på Hotel Bristol i Oslo sentrum. Vi forsøkte å redusere støy ved å sitte i et eget rom. Likevel kom det flere ganger inn kelnere, og det stod en juicemaskin rett ved siden av oss som laget høy lyd. Samlet sett var det minst like mye støy, kanskje mer, under mitt intervju med Dagen enn under samtalen med Sætre. På tross av dette kan man høre 95-99% av denne samtalen på lydopptaket jeg tok.

På grunn av mine svært negative erfaringer med Sætre insisterer jeg nå på at det skal bli tatt lydopptak hver gang jeg møter en journalist. Hvis ikke forlater jeg stedet. Jeg anbefaler andre å følge samme politikk, og gjerne ta opptak selv.

Under intervjuet med Selbekk og Norheim var det avtalt på forhånd at jeg skulle ta lydopptak av samtalen og publisere denne på internett etterpå. Jeg hadde selv med en lydopptaker. Den ble satt på pause mens avisens fotograf tok noen bilder av meg. Jeg har derimot ikke kuttet ut noe. Hele denne samtalen på flere timer ligger uredigert på nettsiden Snaphanen.dk, fritt tilgjengelig for hvem som helst. Dette gjorde jeg selv, nettopp for å vise at jeg ikke har noe å skjule. Jeg skulle gjerne ha gjort det samme med intervjuet med Simen Sætre. Det kan jeg derimot ikke ettersom det ikke finnes noe lydopptak av dette. Det finnes heller ingen vitner fra Stuttgart som forstod det språket vi snakket. I praksis betyr dette at på grunn av Simen Sætres svært lite profesjonelle oppførsel er det teoretisk umulig å dokumentere nøyaktig ett av Norgeshistoriens mest kontroversielle intervjuer.

Likevel har Cappelen Damm forlag publisert et feilaktig intervju om massemord som ikke var avtalt og aldri har vært godkjent. Dette på tross av skriftlige protester fra meg i flere år. Jeg kan ikke anbefale noen å lese Sætres bok om meg. Boka er så dårlig at den aldri skulle ha vært publisert. Den er tilnærmet verdiløs. Sætre utviser en så useriøs og kronisk uærlig oppførsel at han aldri bør skrive bok om et annet menneske igjen. Simen Sætre er et skrekkeksempel på en uhederlig journalist som møter folk på falske premisser, og deretter sviner dem til etterpå.

De som har kjøpt Sætres bok bør være klar over at det eksepsjonelt grove intervjuet som står der er feilaktig gjengitt. Noen av Cappelen Damms kunder vil kanskje kjenne seg lurt av forlaget, og føle at de er blitt solgt et produkt på falske premisser som delvis utgjør en slags historieforfalskning. Enkelte lesere vil kanskje få lyst til å sende boka tilbake til forlaget og kreve pengene tilbake. En slik reaksjon ville være lett å forstå.

Simen Sætre er en av de falskeste og mest uærlige personene jeg har møtt i hele mitt liv. Han vil ikke nøle med å lyve både overfor sitt intervjuobjekt og sitt publikum hvis han tror han kan slippe unna med dette og at dette kan øke hans egen offentlige status. De som skal forholde seg til ham bør vite dette.

For å rette søkelyset på tvilsom presseetikk og maktmisbruk av etablerte massemedier publiserer jeg herved utdrag fra min bok Vitne til vanvidd om mine erfaringer med journalist Simen Sætre.

 

 

 

Høsten 2011 ble jeg kontaktet via e-post av ekteparet Elin Ørjasæter og Nils Gullak Horvei.[i] De ønsket å skrive ei bok om meg og 22. juli-saken. De er genuint uenige med meg om en rekke saker, men de syntes at fremstillingen av meg i massemediene ikke alltid virket sannferdig. Dette var en hyggelig henvendelse som jeg satte pris på. De har vært høflige og reale også etterpå. Likevel takket jeg nei til tilbudet. Grunnen til dette er at jeg ikke ønsket noen bok om meg. Det er mulig at dette var en feilvurdering. Ørjasæter og Horvei kunne trolig ha gitt en mer balansert fremstilling enn den som seinere ble publisert.

I slutten av 2011 ble jeg kontaktet via e-post av en norsk journalist som heter Simen Sætre.[ii] Han hevdet å skrive en artikkel om meg. Denne viste seg å være ei bok. Jeg innså omsider at på grunn av den store medieoppmerksomheten ville det sannsynligvis bli skrevet ei bok om meg, uavhengig om jeg ønsket dette eller ikke. Så lenge vi har ytringsfrihet, som jeg støtter, kan du ikke forby noen å skrive om deg.

Jeg var usikker på hvordan jeg skulle forholde meg til at en person jeg ikke kjente hadde oppnevnt seg selv til å skrive bok om meg. En mulighet var å boikotte ham. En annen mulighet var å innta en mer pragmatisk posisjon. Noe nølende valgte jeg å besvare en del spørsmål per e-post. Etter ett års nøling gikk jeg til slutt med på å møte denne Sætre. Møtet fant sted i Stuttgart, Tyskland, i desember 2012, noen dager før jul.

Det som talte til hans fordel var at han lot meg få lese på forhånd via e-post noe av det han hadde skrevet om min oppvekst og familie. Det var en positiv gest. Jeg var ikke glad for alt han skrev, men akkurat dette var delvis faktabasert og innenfor grensene av hva som kunne forventes. Sætre har ikke sjikanert min familie. Det er det peneste jeg kan si om ham. Selv om jeg var skeptisk til å treffe ham anså jeg at medienes omtale av meg alt var så negativ at den neppe kunne bli verre. Han hadde også besøkt steder hvor jeg har studert eller jobbet.

Da vi møttes var han smilende og vennlig, til å begynne med. Så fikk jeg se et eksemplar på papir av noe av det han skrev om mine synspunkter. Jeg ble sjokkert over hvor lite kompetent dette var. Sætres oppsummeringer av det jeg skriver var så misvisende at jeg seriøst vurderte å forlate stedet. Dette er ikke noe jeg har kommet på i ettertid. Jeg fortalte ham ansikt til ansikt at han hadde gjort en dårlig jobb. Under sterk tvil ble jeg værende.

Jeg forventet på ingen måte at han skulle være ukritisk, men det er fullt mulig å være kritisk til noen samtidig som man er grundig og informert. Simen Sætre har i løpet av flere år aldri forsøkt å forstå de problemene jeg skriver om. I flere tilfeller avslørte han sterkt mangelfulle kunnskaper om viktige temaer som vi snakket om.

Jeg spurte Sætre om han kunne noe særlig om islam. Svaret var nei. Jeg spurte ham så om han ser noen større problemer knyttet til muslimsk innvandring til Europa. Svaret var igjen nei. Han har anlagt et psykologiserende perspektiv på meg i sin bok. I Sætres verden finnes det ikke større problemer knyttet til islam. Hvis jeg hevder at slike problemer finnes må det være noe galt med mitt hode, resonnerer han. Samtidig betrakter han Breivik som rasjonell, på tross av at ABB opprinnelig fikk en medisinsk diagnose som sinnssyk. Sætres utgangspunkt ser ut til å ha vært at han skulle forklare 22. juli-massakren ved å grave i mitt hode, ikke i Breiviks hode.

Til slutt spurte jeg Sætre om han forstår mine tekster eller årsaken til at jeg skriver. Han sa nei. Sætre skal ha honnør for å ha gitt et forbausende ærlig svar. Da bør han også kunne innse sine begrensninger. Han har deltatt i sammenhenger der han fremstiller seg som ekspert på mine ideer. Det er han definitivt ikke. Folk som ønsker å sette seg inn i mine synspunkter kan enkelt lese noen av mine tekster på internett og gjøre seg opp sin egen mening. Det har ingen hensikt å konsultere Simen Sætre om mine meninger eller tankeprosesser. Han er en tilnærmet verdiløs kilde om dette. I sin bok beskriver Sætre ofte sine egne forestillinger snarere enn mine.

I tillegg til å være avisbud med lokalavisen Sunnmørsposten var to av mine første småjobber på Aalesunds Museum og Sunnmøre Museum i min hjemby. Jeg liker museer og besøkte flere i Stuttgart. Sætre hengte seg på da jeg skulle til ett av dem. Etterpå satte vi oss ned for en matbit. Mens jeg ventet på mat begynte han uten forvarsel en svært fiendtlig utspørring, som bar preg av et verbalt overfall. Sætre skiftet fra et påtatt smil til grov personsjikane i løpet av noen få sekunder.

Det finnes ikke noe opptak av denne samtalen fordi Sætre ikke tok den opp. Hvis jeg hadde visst på forhånd at det skulle bli foretatt et intervju kunne jeg ha ordnet utstyr for opptak selv. Jeg var forberedt på å spise middag.

Det var Sætre som ville skrive bok, ikke jeg. Det var han som hadde mast lenge om å møtes, ikke jeg. Ikke minst var det han som var der i egenskap av å være betalt journalist og han som åpenbart hadde planlagt dette. Det var hans oppgave å sørge for et opptak av denne samtalen. Det er hans feil at dette ikke ble gjort. Dette er en sterkt uprofesjonell opptreden. Selv når en journalist filmer noen med skjult kamera har han i det minste et opptak av det som blir sagt. Sætres oppførsel var grotesk. Ingen mennesker i nærheten forstod det språket vi snakket. Det finnes altså ingen andre vitner enn meg.

Simen Sætre hadde åpenbart bestemt seg på forhånd for at mine tekster var en direkte inspirasjon for at Breivik begikk massemord. Han skulle hamre løs på meg med personhets til jeg innrømmet dette. Dette gjorde han uten å ta seg bryet med å sette seg skikkelig inn i mine tekster eller problemene jeg skriver om. Bare noen timer tidligere hadde jeg vurdert å gå på grunn av det elendige forarbeidet han hadde gjort. Enkelte av hans kommentarer var så uinformerte at det var vanskelig å ta ham seriøst. Hans kunnskapsnivå om hele saken var pinlig lavt og basert på avisoverskrifter. Det faktum at Breivik i følge egne og andres utsagn var radikalisert før han overhodet hadde hørt om meg ignorerte han fullstendig. Fakta skulle ikke hindre Sætre fra å svine meg til.

Sætre prøvde å hetse meg til jeg sa noe dumt. Den gleden fikk han aldri. Jeg sa ikke noe dumt. Tatt i betraktning av at jeg ikke var forberedt på et intervju besvarte jeg hans spørsmål så rolig og rasjonelt som jeg kunne. Dette gjorde ham sur. Da jeg hadde svart godt på ett av hans svært fiendtlige spørsmål gliste Sætre hånlig og utbrøt “Trente du foran speilet på forhånd? Høhøhøhøh!” Han kom med mange slike spydigheter, som fornedret min person og knapt berørte de problemstillingene jeg skriver om. Sætre har systematisk kuttet dette ut fra teksten. Hans skriftlige versjon gir derfor en falsk og sterkt forvrengt fremstilling av det som ble sagt mellom oss.

Sætre forsøkte målbevisst å klistre meg til massemord. Han ville ha meg til å akseptere ytterst tvilsomme eller påviselig falske premisser. Hvis jeg ikke sa at jeg er medskyldig i 77 mord som jeg ikke var involvert i, begått av en muligens sinnssyk mann jeg aldri har møtt, svarte han med hån og spott. Han hadde ikke gjort jobben sin og hadde ikke satt seg inn i elementære fakta, heller ikke om rettssaken eller ABBs bakgrunn og manifest. Sætre er ikke engang kvalifisert til å mislike mine tekster. Han ante rett og slett ikke hva han snakket om.

Det er synd at denne samtalen ikke ble filmet. Det ville ha gitt et helt annet inntrykk hvis folk kunne se selv hvor svinsk og dypt useriøs Sætre faktisk var. Dette var ikke kritisk journalistikk, det var en parodi. Simen Sætre bokstavelig talt gliste og hånflirte mens han forsøkte å legge dusinvis av drepte ungdommer på mine skuldre. Det er den verste oppførselen jeg noensinne har sett av en journalist, og jeg har sett ganske mye. Hvis dette var blitt vist til folk flest uredigert ville det avslørt at Sætre overhodet ikke er noen genuin biograf. Han har seilt under falskt flagg både overfor meg og leserne. Kanskje er det nettopp derfor Sætre ikke tok et opptak.

Sett i ettertid burde jeg helt klart ha forlatt stedet i protest. Jeg begikk den klassiske feilen mange mennesker begår i møte med en uhederlig journalist: Jeg ble sittende på grunn av malplassert høflighet. Det angrer jeg sterkt på. Han oppførte seg så råttent og motbydelig at en mindre tålmodig mann enn meg kanskje hadde slått til ham. Sætre er blitt slått til før. Dette var av en annen venstreorientert norsk journalist, Aslak Nore.[iii]

Jeg forlangte nå løfter om at jeg skulle få lese igjennom og sitatgodkjenne denne teksten før den ble publisert. Ellers ville jeg ikke fortsette. Det lovte Simen Sætre, som tok noen skriftlige notater. Jeg fikk seinere tilsendt per e-post en tekst fra ham som jeg ikke har godkjent, fordi den ikke er en riktig gjengivelse av det som ble sagt mellom oss. For det første er en god del av det jeg sa kuttet ut eller ikke korrekt gjengitt. For det andre er Sætres ekstremt grove personsjikane stort sett kuttet ut fra teksten, slik at leserne ikke kan se dette.

Sætre signaliserte at han ville publisere denne feilaktige teksten uansett. Jeg ble sint og protesterte på dette grove bruddet på avgitte løfter og grunnleggende presseetikk. Sætre rykket da ut i mediene og hevdet at jeg “truet” ham.[iv] Etter å ha vært innsmigrende i lang tid skiftet han plutselig til reindyrket drittsekkoppførsel. Jeg kan godt si kontroversielle ting, men jeg ønsker å bli korrekt sitert. Jeg ga klar beskjed om at hvis han publiserte et intervju som ikke var riktig gjengitt ville jeg aldri noensinne ha noe med ham å gjøre igjen.

Teksten i hans bok er ikke en korrekt gjengivelse av den samtalen vi hadde. Den skulle aldri ha vært publisert. Dette er skandaløst og fullstendig utilgivelig. Jeg har overhodet ingen kontakt med Sætre i dag. Jeg har ingen interesse av å kommunisere med en person som opptrer så falskt og uredelig. Under et kort besøk i Oslo i desember 2014 møtte jeg Sætre ved en tilfeldighet. Han begynte da å stille spørsmål om hvor jeg bor. Det er ikke spesielt intelligent av Sætre å forvente at jeg skal fortelle ham hvor jeg bor. Jeg gjentok ansikt til ansikt at jeg ikke vil ha noe mer kontakt. Simen Sætre har begått et så grovt tillitsbrudd at han aldri vil få min tillit igjen.

Det er svært useriøst av det angivelig seriøse forlaget Cappelen Damm å publisere i bokform et meget fiendtlig intervju om massemord som ikke var avtalt, som det ikke finnes noe opptak av eller vitner til og som intervjuobjektet mener ikke er korrekt gjengitt.[v] Dette har jeg sagt offentlig, også i avisen Morgenbladet hvor Sætre jobber.[vi] Jeg har vært i kontakt med forlaget per e-post gjentatte ganger fra 2013 til 2015 om dette. Cappelen Damm holder sine lesere for narr ved å servere dem en falsk tekst som dokumentarisk.

Det som står i boka som er delvis faktabasert er at jeg er oppvokst i Ålesund og har studert og jobbet i Midtøsten. Dette var allerede offentlig kjent. Jo lenger leseren kommer ut i boka, jo mer spekulativ er den. Mot slutten har den nesten null faktamessig innhold. Epilogen er et makkverk. Den skulle aldri ha vært utgitt.

Erik Tornes, debattredaktør i Aftenposten, er ikke en fan av mine meninger. Likevel støttet han Fritt Ords tildeling av et stipend til denne boka.[vii] Han utviste større modenhet i dette spørsmålet enn Simen Sætre. Som Tornes korrekt påpeker fikk Sætre den samme typen stipend fra Fritt Ord for å gi ut sin bok om meg.[viii] For Sætre er det tydeligvis greit med støtte til ei bok om meg, men ikke til ei bok av meg.

I november 2013 rykket Simen Sætre ut i Sunnmørsposten, den dominerende avisen i min hjemby som blant annet leses av mine foreldre og besteforeldre. Han hevdet da at det er “gråsoner” om jeg er personlig medansvarlig for 77 mord.[ix] I samme artikkel mente han også at jeg “slipper for lett unna.” Han vet utmerket godt at jeg måtte flytte fra mitt hjemland uten å ha gjort noe som helst kriminelt. “Anders Behring Breivik hadde et mål ved siden av selve terrorhandlingene, og det var å introdusere visse skribenter og tenkere i norsk offentlighet. Den viktigste av dem var Fjordman,” sier Simen Sætre. Indirekte antyder han altså at Breivik skjøt 15 år gamle jenter i hodet på Utøya delvis for at jeg skulle få flere lesere. Dette har ABB selv ikke sagt, og heller ikke politiet. Til gjengjeld har Breivik sagt det stikk motsatte, nemlig at han blant annet ønsket å ødelegge for fredelige islamkritiske skribenter. Dette ignorerer Sætre fullstendig. Det passer kanskje ikke hans agenda.

I slutten av 2013 skrev han en lang artikkel som primært så ut til å være designet for å skaffe seg selv medieoppmerksomhet på min bekostning.  Han advarte der om at jeg var tatt inn i varmen, noe som visstnok ville være aldeles forferdelig.[x] Jeg ble sammenlignet med Adolf Hitler i en stor avis noen få måneder tidligere. Dette er et tegn på at man er tatt inn i varmen og akseptert av det gode selskap, regnet Sætre ut.

Sætre fortalte mediene at det var “et tøft slag” for meg at Breivik ble erklært tilregnelig.[xi] Dette er rent vås uten rot i virkeligheten. Jeg er kritisk til dommen men var ikke spesielt overrasket over den, tatt i betraktning av hvor mye press det var på dommerne. Jeg hadde ikke noen sterke emosjonelle reaksjoner da dommen falt. Simen Sætre demonstrerer med slike grunnløse påstander at han forstår veldig lite av den personen han skriver om.

Sætre fremhever at han ikke vil være fordømmende og kun vil holde seg til fakta. Det ville vært positivt om han holdt seg til sine egne retningslinjer, men det gjør han ikke. Han skriver i pocketutgaven av sin portrettbok at mine tekster aldri var ment seriøst.[xii] Hvilket faktisk belegg har han for å si dette? Ingen. Dette er fri fantasi. Sætre dikter opp ting ut av tom luft som han bruker til å sverte meg i mediene. Jeg har aldri gitt uttrykk for at mine tekster ikke er ment seriøst. Jeg fortsatte å skrive etter at jeg mistet jobben og måtte gå i landflyktighet. Mine uttalelser og handlinger antyder at jeg mener det jeg skriver. På tross av dette går Sætre ut og hevder det motsatte. Han fratar meg dermed all ære som skribent. Dette er karakterdrap, ikke kritisk journalistikk.

Jeg har mistet oversikten over hvor mye jeg har publisert som Fjordman i over et tiår. Det har nesten helt sikkert passert en million ord, og kan godt være to millioner ord i dag. Jeg vet det ikke engang selv. I alle fall dreier det seg om ganske mange bøker i full lengde, om temaer som spenner fra astrofysikk til middelalderhistorie. Det aller meste av dette har jeg publisert på internett mer eller mindre gratis.

Påstanden om at mine tekster ikke er ment seriøst er blank løgn. Jeg kontaktet forlaget, blant annet med forespørsel om å få denne falske påstanden fjernet i fremtidige utgaver av boka. Jeg fikk et arrogant svar fra Ingebrigt Waage Hetland, redaktør i Cappelen Damms dokumentaravdeling, om at Sætre er i sin “fulle rett” til å hevde dette.[xiii] Det er høyst diskutabelt. Hvis Sætre gir ut bok med tittelen «Hvordan Simen Sætre betrakter verden» så skal han i ytringsfrihetens navn få lov til å si stort sett det han vil. Dette dreier seg imidlertid om ei bok som har et bilde av meg på forsida, som spesifikt omhandler min person og som hevder å være faktabasert. Da bør de holde seg til fakta, ikke regelrett dikte opp falske påstander om meg. Hvis Sætre vil dikte bør han i så fall være ærlig nok til å presentere seg selv som en dikter.

Sætre er ikke alltid demoniserende og skriver at jeg ikke fremstår som så ond i virkeligheten som man kunne få inntrykk av fra mediene. Han anlegger derimot ofte en mystifiserende tone og ender opp med å fremme flere myter enn han avskaffer. Han har visse skriveferdigheter. Det er mulig at Sætre kan skrive greit om et annet tema som han faktisk kan noe om. Han er imidlertid ikke godt egnet til å være biograf, aller minst for meg, og burde aldri ha oppnevnt seg selv til denne jobben.

[i] Utveksling av e-poster mellom meg og Elin Ørjasæter og Nils Gullak Horvei, i månedsskiftet oktober/november 2011.

[ii] Første e-post fra Simen Sætre til meg er datert 9. desember 2011. Det var da snakk om en artikkel om meg, ikke ei bok.

[iii] http://www.dagbladet.no/2009/10/16/nyheter/aslak_nore/integrering/8611162/ Samtalen som fikk Aslak Nore til å eksplodere 16. oktober 2009.

[iv] http://www.hegnar.no/okonomi/politikk/artikkel325218.ece Fjordman nekter for å ha truet forfatter. 18.4.2013.

[v] Simen Sætres bok «Fjordman. Portrett av en antiislamist» ble utgitt hos Cappelen Damm i 2013.

[vi] http://morgenbladet.no/ideer/2013/gaten_simen_saetre Gåten Simen Sætre. Av Peder Jensen, 10. mai 2013.

[vii] http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Apenhetens-pris-7231107.html Åpenhetens pris. Tornes, 14. juni 2013.

[viii] http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article7388614.ece Å ville lese vrangt. Erik Tornes, 29.nov. 2013.

[ix] http://www.smp.no/kultur/litteratur/article8692773.ece  Renvasking av Fjordman. – Fjordman slipper lett til i norske avisspalter, og han slipper for lett unna det han faktisk skriver, sier forfatter Simen Sætre. – Gir du Fjordman medansvar for 22. juli? – Det er snakk om gråsoner. Sætre sitert av journalist Gry Støre i Sunnmørsposten, 26.11 2013.

[x] http://www.samtiden.no/samtiden-4-2013/ Samtiden 4 – 2013. Simen Sætre: “Renvaskelsen av Fjordman”

[xi] http://www.smp.no/nyheter/article7412067.ece Fjordman avviser påstander i bok om ham  17.04 2013.

[xii] http://www.forlagsliv.no/blog/2013/12/17/nye-tanker-i-fjordman-debatten/ Nye tanker i Fjordman-debatten. Etterord i pocketutgaven av boka Fjordman, av Simen Sætre. Sætre hevder der at mine tekster «var aldri ment seriøst.» Desember 2013.

[xiii] E-post fra redaktør Ingebrigt Waage Hetland hos Cappelen Damm forlag, 9. februar 2015.

VG mener: Demokratiet vårt tåler ikke Fjordman

I juni 2013 ble det kjent at jeg skulle få bokstipend fra organisasjonen Fritt Ord for Vitne til vanvidd, min bok om 22. juli. Fritt Ord har tildelt millioner av kroner i støtte til ulike bøker, filmer, seminarer og kunstprosjekter knyttet til 22. juli-angrepene. Ingen av de andre tilskuddene skapte de massive reaksjonene mitt bokstipend utløste. Sommeren 2013 ble jeg i løpet av noen uker i større etablerte medier sammenlignet med Adolf Hitler, Heinrich Himmler, Adolf Eichmann, Vidkun Quisling og flere dømte mordere. Samtidig indikerte den forutsigbart uredelige skribenten Øyvind Strømmen at mediene er for snille med meg.

Avisen Verdens Gang (VG) var blant de store massemediene som i 2013 kjørte en hel serie med artikler og kronikker om min bok og bokstipendet. Ikke bare en eller to, men ganske mange sider. Blant annet omfattet dette en diskusjon over flere kronikker mellom AUF-leder Eskil Pedersen og skribent Espen Ottosen. Professor Kjetil Jakobsen fulgte opp med en lang kronikk spesifikt om min person. Han sammenlignet meg der med den nazistiske folkemorderen Heinrich Himmler og hevdet at jeg representerer en «modernisert nazisme.» Avisen publiserte også en kronikk om min bok av daværende kulturminister Hadia Tajik. Hun er nå nestleder av Arbeiderpartiet, Norges største politiske parti. Tajik hevder at jihadister fra Den islamske staten (IS) ikke er inspirert av Koranen. Derimot antyder hun at jeg skyver muslimer inn i armene på terroristene i IS.

18. juni 2013 publiserte VG en lederartikkel under tittelen “VG mener: Demokratiet vårt tåler Fjordman.” Lederen var usignert, men sjefredaktør var Torry Pedersen og politisk redaktør var Hanne Skartveit. Avisen hevdet at jeg ikke deler de grunnleggende verdiene til vestlig sivilisasjon. Det er uklart hvorfor det skal være en grunnleggende vestlig verdi å være positivt innstilt til islam og storstilt muslimsk innvandring. I praksis fremstilte avisen meg ved navn og bilde som en farlig samfunnsfiende. Likevel kom de ut til fordel for Fritt Ords stipend til min bok: “Vårt viktigste argument for å støtte pengetildelingen fra Fritt Ord, er at den illustrerer styrken i det norske demokratiet. En mann som åpenbart forakter vårt samfunn og våre verdier, søker om penger for å få mulighet til å fortsette å rakke ned på dette samfunnet. De pengene får han, fordi vi som storsamfunn er trygge på at vi kan møte hatretorikken i åpent lende. Demokratiet vårt tåler Fjordman, nettopp fordi vi har styrke til å slå tilbake hatretorikk og menneskefiendtlige holdninger. Med ord som våpen.”

Da dette ble skrevet var min bok ikke fullført. Det var dessuten kjent at jeg ikke lenger bor i Norge. Så det denne lederen i VG sa er at det norske demokratiet er sterkt nok til å tåle ei bok som ennå ikke er publisert, skrevet av en ikke-kriminell enkeltperson som ikke bor i Norge. Det er sikkert en god ting.

I ettertid virker det som om VG har bestemt at det norske demokratiet likevel ikke er sterkt nok til å tåle min bok. Avisen har nemlig hittil ikke omtalt med ett eneste ord at boka er utkommet. Vitne til vanvidd ble forsinket av flere grunner. Det var ei vanskelig bok for meg å skrive. Den viktigste årsaken til forsinkelsen er derimot at jeg på tross av enorm forhåndsomtale hadde store problemer med å finne et forlag som ville gi den ut. Ettersom norske forlag ikke ville publisere den gikk jeg til et lite dansk forlag. Boka kom til slutt ut i midten av desember 2015. Jeg sendte da umiddelbart elektroniske eksemplarer som e-bok til flere norske medier. Blant disse var VG. VGs redaksjon har bekreftet at de mottok dette eksemplaret. I februar 2016 ga jeg også ei papirbok av Vitne til vanvidd til VG. Avisens redaksjon har nok en gang bekreftet at de mottok denne.

Likevel viser kalenderen nå straks april. Min bok ble altså publisert vinteren 2015. Når vi er kommet frem til april 2016 har VG fremdeles ikke nevnt med ett eneste ord at min bok i det hele tatt eksisterer. Dette må ansees som meget påfallende. Det er sant at aviser ikke har kapasitet til å anmelde alle bøker som kommer ut. Her snakker vi imidlertid om ei av de mest forhåndsomtalte bøkene i Norge på mange år. Den skapte absurd mye debatt i 2013 og ble debattert på regjeringsnivå før den var ferdig skrevet. Fritt Ord regner mitt bokstipend som den kanskje mest kontroversielle tildelingen i organisasjonens historie. VG var blant mediene som bidro mest til denne diskusjonen. Avisen har de siste fem årene publisert veldig mange artikler som omhandler meg. I jula 2011 regelrett løy de offentlig om innholdet i min politiforklaring.

Likevel har altså VG så langt ikke omtalt min bok med en eneste setning etter at den ble publisert. De er slett ikke de eneste norske mediene som opptrer på denne måten. Man kan ellers nevne Norges desidert største medieorganisasjon, NRK. De har også omtalt meg sterkt negativt i mange år.

I juni 2013 publiserte politikeren Snorre Valen et innlegg hos statskanalen NRK som påstod at jeg “inspirerte” Anders Behring Breiviks terror. Han hevdet at Fritt Ords stipend til min bok var en “hån mot alle de drepte og skadde” fra angrepene den 22. juli. Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn en påstand om at jeg er personlig medansvarlig for 77 mord. Parlamentariker Valen skrev dette mens hans satt i sentralstyret til Sosialistisk Venstreparti (SV). De var da en del av regjeringskoalisjonen til statsminister Jens Stoltenberg. Aktivister på venstresiden liker å fremstille seg som opponenter mot makten, men i dette tilfellet var det Valen som representerte makten. Han uttalte dette i en valgkamp der han trengte oppmerksomhet. Valen klarte å beholde sin godt betalte posisjon i Stortinget for 2013-2017 med minst mulig margin. Ironisk nok støtter Valen og hans parti dialog med Taliban, svært brutale jihadister som har utført mange dødelige terrorangrep.

På tross av at han har publisert muligens injurierende påstander om meg som kanskje burde ha fått et juridisk etterspill har jeg gitt min bok Vitne til vanvidd til Snorre Valen. Jeg gikk selv opp til Stortinget for å donere ett eksemplar til ham, og ett til Hadia Tajik. Valen er en av flere personer som bør anse seg som heldig at han slapp unna et injuriesøksmål over påstander fremsatt om meg offentlig. Han har vært elskverdig nok til å hevde i landet største medieorganisasjon at jeg «inspirerte» 77 mord jeg ikke var involvert i, begått av en mentalt forstyrret mann jeg aldri har møtt. Da bør Valen nå være tøff nok til å si nøyaktig hvilke deler av min bok som er en «hån» mot alle de etterlatte etter massemordet. Det samme bør NRK, som publiserte disse påstandene.