Bokanmeldelse av Hege Storhaug

av Fjordman

Boka Islam. Den 11. landeplage av Hege Storhaug er blitt en bestselger mellom 2015 og 2017. Den har solgt i titusenvis av eksemplarer på norsk og er blitt oversatt til flere språk. Spesielt salget på Island har vært svært godt for et så lite land. Mottakelsen blant leserne antyder at folk ikke føler at de får sannferdig informasjon fra massemediene. Folk over hele Europa er nå dypt bekymret for masseinnvandring og islamisering.

Etablerte medier har reagert med å brennemerke Storhaugs meninger som farlige, udemokratiske og totalitære. Dette er en absurd måte å snu virkeligheten på hodet. I virkeligheten myrdes karikaturtegnere av islamske jihadister, mens islamkritikere jevnlig drapstrues i europeiske byer. Vår demokratiske styreform undermineres og uthules av udemokratiske overnasjonale organisasjoner som EU og FN.

Ordet “islam” betyr ikke fred men “underkastelse,” et totalitært konsept. De farligste totalitære bevegelsene i dagens Europa har en islamsk drakt. Islam i seg selv har klare totalitære trekk. De som promoterer totalitære bevegelser i Europa nå er dermed de som støtter muslimsk innvandring. Jihad er et konsept som er unikt for islam og gjør islam unikt farlig. Islam er ikke en vanlig religion og bør heller ikke behandles som dette.

Hege Storhaug er modig og bidrar til en meget viktig debatt. Noen av hennes forslag er fornuftige, andre er mindre fornuftige, mens noen ikke går langt nok. Hennes tanker om å kutte ut aggressive og voldelige vers fra Koranen i oversettelse er urealistiske og kan neppe gjennomføres i praksis. Det ville heller ikke gjøre noen særlig forskjell, ettersom Koranens arabiske grunntekst ikke ville endre seg ved å gjøre dette.

Storhaug er dypest sett mer journalist enn akademisk analytiker. Det er hennes svakhet, men ofte også hennes styrke. Hun skriver lettfattelig og lettlest. Storhaug er på sitt beste når hun beskriver sine mange besøk i Pakistan, eller til muslimske områder i Vest-Europa i London, Marseille eller Malmö. Hun er flink til å komme i kontakt med folk. Hun lever seg inn i deres fortellinger, og får sine lesere til å leve seg inn i deres situasjon.

Personer som støtter masseinnvandring har ofte en forestilling om at muslimer vil bli “integrert” og mer som oss etter noen år. Dette vitner om en mangelfull forståelse for islamsk mentalitet og historie. Det som skjer er det stikk motsatte.

Islamsk teologi sier at muslimer skal dominere alle andre. Dette er et påbud fra Allah. Det vi ser i praksis er at muslimer presser og truer seg til spesielle rettigheter og bruk av sharialover i vårt samfunn. De får stadig flere moskeer, islamske skoler og religiøs infrastruktur. Mange unge muslimer er mer religiøse og radikale enn den første generasjonen muslimer som innvandret til Vesten.

Den viktigste skjønnhetsfeilen i boka som trekker ned fra toppkarakter er Storhaugs insistering på å skrive om ”Mekka-islam” mot ”Medina-islam,” og ”Mekka-muslimer” mot ”Medina-muslimer.” Dette fremstår som litt umotivert. Man får inntrykk av at hun er så fortvilet over den alvorlige situasjonen at hun forsøker å skape håp.

Storhaugs skarpe skille mellom “Mekka-muslimer” og “Medina-muslimer” er ikke overbevisende. Dette er et skille som skribent Ayaan Hirsi Ali også gjør i sin bok “Heretic.” Jeg er dypt skeptisk til om det er praktisk og teologisk mulig å ignorere hele Medina-perioden i Koranen og Muhammeds personlige eksempel fra hadith.

Mekka-perioden bør snarere betraktes som et særtilfelle og et unntak. Muslimene var da tolerante utelukkende fordi de var få og ikke hadde maktmidler til å påtvinge andre sitt herredømme. Så snart Muhammed og hans muslimer fikk makt brukte de vold, trusler og drap mot andre. Som jeg forklarer i min bok Vitne til vanvidd:

Den islamske kalenderen begynner ikke med Muhammeds fødsel eller hans første religiøse forkynnelse. Den begynner heller ikke med universets skapelse. Den islamske kalenderen starter i år 622 av vår kristne kalender med Muhammeds migrasjon eller flukt (hijra) fra Mekka til byen Yathrib, som seinere ble hetende Medinat an-Nabi (Profetens by) eller bare Medina. I Medina ble Muhammed for første gang ikke kun religiøs, men også militær og politisk leder. Dette er i alle fall hva muslimene selv tror. Mange vestlige historikere tror ikke at islams tidlige historie er sannferdig fortalt.

De kapitlene i Koranen som skal stamme fra perioden i Medina er markant mer militante, intolerante og aggressive enn de som stammer fra den første perioden i Mekka. Dette utgjør et tilnærmet uløselig problem for islamsk reform fordi de seinere og voldelige kapitlene kansellerer ut de tidlige, litt mer tolerante kapitlene. Fra Medina drev Muhammeds muslimer krig mot naboer som ikke var muslimer, røvet deres eiendeler, drepte dem og tok deres kvinner som slaver. Til slutt erobret de også Mekka, og tvang andre byer til å underlegge seg islamsk herredømme. Den islamske tidsregningen startet med migrasjon, etterfulgt av jihad. Det er noe vår tids europeere bør tenke over.

Prinsippet om at nyere vers i Koranen annullerer og kansellerer ut eldre vers heter naskh, opphevelse eller overstyring. Storhaug nevner dette korrekt i sin bok.[i]

Et vanlig arabisk verb for å drepe eller myrde er qatala, rot q-t-l. Dette ordet brukes for eksempel i Koranen vers 2:216. På nettsiden koran.no står dette verset som 2:217:

“Det er foreskrevet dere å kjempe, selv om dere hater det. Men det kan være at dere hater noe, selv om det er godt for dere, og det kan være at dere elsker noe, selv om det er dårlig for dere. Allah vet, og dere vet ikke.”

Denne oversettelsen er ikke korrekt. En mer korrekt oversettelse fra arabisk er: “Det er foreskrevet dere å drepe, selv om dere hater det.”

Dette er et direkte sitat fra Koranen. Allah påbyr muslimer å drepe. Jihad har aldri vært kun selvforsvar. Jihad er også offensivt og ekspansivt, fra 600-tallet til i dag.

Sitatet står i sura 2, det lengste kapittelet i Koranen. Dette sverdverset kansellerer ut tidligere, litt mer tolerante vers i Koranen. Dette islamske budskapet om dreping blir trofast utført av jihadister som Den islamske staten (IS) i Midtøsten og Europa.

Etter at jihadister har begått mord direkte inspirert av Koranens tekst og Muhammeds personlige eksempel hevder vestlige massemedier at islamsk terrorisme ikke har noe med islam å gjøre. Dette er et absurd skuespill, med dødelige konsekvenser.

Koranen oppfordrer til hat, aggresjon og vold mot personer som ikke er muslimer. Det er også et faktum at disse hatefulle tekstene i over tusen år er blitt fulgt opp av troende muslimer i praksis med hat, aggresjon, vold og drap over store deler av verden.

Likevel blir Koranen ikke behandlet som en hatefull og farlig tekst. Hvis du er borger i et vestlig land betaler du gjennom skatt og statsstøtte for spredning av islamsk hat mot deg selv, din familie og ditt folk.

Hvis du ikke ønsker å applaudere spredning av islamsk hat og vold i ditt land er du en “islamofob.” Det gjør deg til en ond og farlig person, som muligens skal overvåkes av sikkerhetsmyndighetene.

Den fredelige perioden i Mekka er et historisk unntak. Volden og undertrykkelsen i Medina er islams kjerne.

Eksempelet fra Mekka på 600-tallet viser at muslimer kun er “tolerante” i en midlertidig fase hvor de ikke er sterke nok til å tvinge islamsk herredømme på andre. Jo mer de øker i antall og styrke, jo mer arrogante, aggressive og voldelige vil de bli. Den islamske offensiven vil fortsette, så lenge antallet muslimer i befolkningen øker.

Dette mønsteret ser vi nå i Europa, med massakren på satiremagasinet Charlie Hebdo og en rekke andre islamske terrorangrep. Vi befinner oss midt i en dødelig global bølge av jihad. Da kan vi ikke basere våre analyser på ønsketenkning. Verden har ventet i 1400 år på et moderat og fredelig islam. Det er nok.

Det Hege Storhaug skriver om islamsk teologi og kultur er stort sett korrekt, på tross av hva hennes muslimske eller islamvennlige kritikere ofte hevder. I ei bok på flere hundre sider kan man alltid finne noen detaljer å stille spørsmål ved. Jevnt over gir Storhaugs bok dessverre et sannferdig bilde av problemer Europa har importert med islamsk vold og muslimske paralellsamfunn.

Hege Storhaugs bok passer meget godt for mennesker som fremdeles tror at islam er som kristendom eller buddhisme. Hvis du ikke tror at det finnes en islamsk trussel mot Europa bør du lese denne boka. Den bør derimot leses med et lite forbehold om at hennes tro på “Mekka-islam” som et fredelig alternativ inneholder elementer av ønsketenkning.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hege-Storhaug-mener-ekstrem-islam-truer-Norge-Her-er-hennes-forslag-for-a-stoppe-det-8361627.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Dette-er-Hege-Storhaugs-forbilder-8366599.html

http://www.rights.no/2016/02/hva-er-det-de-vil-alle-de-gode/

http://www.rights.no/2016/02/kampanjen-til-aftenposten/

http://www.rights.no/2016/02/nar-de-anstendige-bekymrer-seg-for-de-uanstendiges-retorikk/

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vi-bor-ikke-folge-Hege-Storhaug-pa-vei-mot-det-totalitare-samfunn–Halvor-Moxnes-8367370.html

http://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/Hege-Storhaug-angriper-demokratiet-3875753.html

[i] Islam. Den 11. landeplage, av Hege Storhaug, hardback år 2015, 6. opplag, side 142-144 om såkalt abrogering eller overstyring.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s